Lærerside

Bestem deg for hvilket minikurs (tema) elevene skal jobbe med.
Gi elevene internettlenken til siden med minikursene (se lenke nedenfor). Elevene kan bruke mobil, nettbrett eller PC. Om elevene har problemer, be dem sjekke at de har stavet internettadressen riktig. De kan også prøve en ny nettleser eller laste inn siden på nytt
La elevene gå gjennom minikurset på egenhånd (10-20min). Oppfordre elevene til å bruke hodetelefoner om de sitter i klasserommet.
Dersom det er satt av tid til det, la elevene diskutere refleksjonsspørsmålene som ligger under "Flere ressurser" i små grupper eller i plenum.

Kunnskap om forskjellige teknikker er første steget på veien til å bli mer selvstendig og strategisk i egen læring. Superlæring har mange ressurser som gjør det enkelt for elevene å få kunnskap om teknikker.

Det er vanlig å dele konklusjonen fra tankerekkene våre. For eksempel deler vi konklusjonen vår når servitøren på restaurant spør oss hva vi vil spise. Vi sier kanskje "Jeg tar en kyllingpasta". Vi deler ikke hele tankerekken vår (f.eks. "Fisken er veldig dyr og jeg spiste biff i går, så da er kyllingpastaen det beste alternativet for meg"). Men når vi modellerer metakognisjon er det viktig at vi deler hele tankerekken som leder frem til konklusjonen, for det er nettopp tankerekken som er metakognisjon!

“La oss først sjekke om vi har nok tid. Nå er klokka nesten 2, da har vi bare 10 minutter, det er ikke nok til å gjøre denne oppgaven. Da får vi heller bruke tiden til noe annet”
“Nå skal jeg bare forsikre meg om at infoen jeg har er oppdatert. La meg se, hvordan kan jeg kontrollere om det stemmer at Stortinget har 169 representanter? Selv om Wikipedia ofte stemmer, kan informasjonen der være utdatert eller manipulert. Chat GPT kan jeg heller ikke stole 100% på. Det beste alternativet tror jeg vil være å sjekke Stortingets offisielle side, stortinget.no.”
"La oss være litt metakognitive nå. Hvordan kan vi oppsummere dette temaet på en oversiktlig måte? Vi kan lage en liste over alle begrepene, men det er bedre hvis vi kan vise hvordan begrepene henger sammen. Til det trenger vi en litt mer avansert teknikk. Jeg tror et tankekart kan egne seg godt. Jeg har ikke laget det før for dette temaet, men la meg prøve."

La elevene bruke OSLO-metoden (Oversikt, Spør, Link, Oppsummer) til å lese et kapittel/ en tekst. Vis gjerne elevene videoen om OSLO-metoden (se ovenfor) igjen før de setter i gang.
La elevene markere en tekst i faget [Lærerveiledning].
La elevene kommentere (lage små notater: spørsmål, viktige poenger etc.) til en tekst i faget. Om teksten er digital kan elevene bruke kommentarverktøy, er den på papir kan elevene skrive i margen eller bruke Post-it-lapper. [Lærerveiledning].

La elevene planlegge et selvstendig prosjekt eller gruppearbeid ved hjelp av baklengs planlegging-teknikken [Lærerveiledning].
La elevene planlegge et selvstendig prosjekt eller gruppearbeid ved å sette opp en gjøremålsliste.
La elevene lage en plan for hvordan de skal forberede seg til en prøve. [Lærerveiledning] og [Mal].
La elevene lage en balansert ukeplan [Lærerveiledning]. Elevene kan bruke [PDF mal] eller [Excel mal].

La elevene lage memoreringskort (nøkkelkort) [Lærerveiledning].
La elevene bruke reiserute-teknikken til å lære seg alle stegene eller delene av en modell, teori, eller fremgangsmåte [Lærerveiledning].
La elevene bruke historie-teknikken til å lære seg alle stegene eller delene av en modell, teori, eller fremgangsmåte [Lærerveiledning].

La elevene ta notater til et tema i faget ved hjelp av VOKSE-prinsippene.
La elevene korte ned en tekst i faget [Lærerveiledning].
La elevene trene seg på å lage enten tidslinje, venndiagram, eller en annen grafisk fremstilling [Lærerveiledning].
La elevene lage tankekart fra deler av et kapittel eller et tema.
La elevene lage stikkord til en tekst eller tema i faget [Lærerveiledning].

Hva er formålet med denne oppgaven tror du?
Hvor lang tid tror du det vil ta å fullføre oppgaven?
Hvilke steg må du ta for å fullføre denne oppgaven?
Hva er det vanskeligste med denne oppgaven?
Fullfør setningen: Min plan for denne oppgaven er å ……... og jeg kan forvente følgende ufordringer …..

Hvordan går det så langt? Er det noe du kan gjøre på en smartere måte?
Er det noe du bør endre på?
Hvilke steg er det som gjenstår? Når skal du gjøre dem?
Er det noe du sliter med i øyeblikket?
Fullfør setningen: Jeg ville lært mer fra denne oppgaven dersom jeg ………………..

Ville du gjort noe annerledes hvis du skulle gjort oppgaven om igjen?
Hvordan var det å jobbe med oppgaven?
Var det noe som hindret deg i å jobbe effektivt med denne oppgaven?
Hvilke ressurser var tilgjengelige for denne oppgaven? Hvilke brukte du?
Hva er styrkene og svakhetene med det du nettopp har gjort?

Hvordan forberedte du deg til denne prøven?

Hvilke teknikker brukte du da du øvde til denne prøven?

Hvilke ressurser brukte du da du [øvde til denne prøven]/[jobbet med dette prosjektet]? Var noen nyttigere enn andre?

Hvis du fikk samme innlevering/oppgave på nytt, hva ville du gjort annerledes?

Hvor mye tid brukte du på [dette prosjektet]/[å forberede deg til denne prøven]? Var det mer eller mindre enn du hadde sett for deg og hvorfor?

Er du i modus til å lære i denne timen? Hvorfor / hvorfor ikke?

Hva kan du gjøre en annen gang for å være i bedre modus for læring?

Hva kan du gjøre for å sørge for at du får mest mulig ut av dagens time?

Hvordan kan du bidra til at andre får mest mulig ut av dagens time?

Nevn tre ting du har lært i løpet av denne timen.

Nevn 1-3 ting du slet med å forstå i denne timen.

Hvilke forberedelser hjalp deg å få mest mulig ut av dagens time?

Var det noe som gjorde det vanskeligere å fokusere eller engasjere seg i dagens time?

Hva kunne du gjort annerledes og dermed fått enda mer ut av dagens time?

Egenkartleggingen tar elevene ca. 5 minutter å gjennomføre og gir dem en strukturert måte å reflektere over egne studievaner og motivasjon. Når elevene har svart på alle spørsmål, får de tilsendt en PDF-rapport på e-post hvor svarene deres sammenlignes med en norm. Elevene kan gjennomføre egenkartleggingen én gang, eller på ulike tidspunkter gjennom skoleåret. Slik egenkartlegging kan også være et nyttig utgangspunkt for utviklingssamtaler med lærer. Elevene kan da ha PDF-rapporten med seg digitalt, eller skrevet ut.

La elevene reflektere over egen motivasjon i et fag eller overordnet for videregående utdanning.

[Skjema for evaluering av egen motivasjon]

Skjemaet bygger på motivasjonsdriverne som elevene introduseres for i minikurset knyttet til motivasjon.

Bør gjøres over en periode (f.eks. over 1-2 uker for dagbok eller 1-2 måneder for ukebok).

Intervallet mellom hver gang bør være konstant (f.eks. daglig på ukedager eller hver mandag.

Anbefalt tidsbruk per gang: 5-20 minutter.

Elevene kan gjøre det på skolen eller som hjemmelekse.

Kan være knyttet til et fag eller gjøres på tvers av fag.

Eksempel på spørsmål som kan besvares:

heading

Lærerveiledning

Hvordan lære elever å lære

1

Gi elevene en innføring i "lær å lære" med Superlærings minikurs

Les mer om hvordan bruke minikursene (klikk her)

Råd for gjennomføring:

2

Integrer "lær å lære" i undervisningen

Lær bort teknikker

Ressurser:​

1. Minikurs:

2. Enkeltvideoer:

3. Kurset "Lær å lære" med Olav Schewe

4. Studieteknikk-bibliotek

Råd for å lære bort teknikker:​

1. Vær EKSPLISITT

2. Gi teknikkene et NAVN

3. Ta med HVA, HVORDAN, HVORFOR, NÅR

4. Demonstrer med et eksempel

Modellér bruk av teknikker

Råd for å modellere bruk av teknikker:​​

1. Vær EKSPLISITT

2. Nevn teknikkens NAVN eller gi den et navn

3. «Tenk høyt» mens du demonstrerer

4. Repeter

Modellér metakognitiv tenking («Tenk høyt»)

Råd for å modellere metakognitiv tenking:

1. Del tankeprosessen steg-for-steg, ikke bare konklusjonen

2. Vær eksplisitt (om det passer seg)

Eksempler på metakognitiv høyttenking:​

La elevene øve på å bruke teknikker på lærestoff i timen

Råd for å la elevene trene på å bruke teknikker i timen:

Eksempler på aktiviteter/ Ressurser per tema:

Generelt

Leseteknikk

Notatteknikk

Hukommelse

Tidsmestring

Still metakognitive spørsmål til elevene i timen

Eksempler på metakognitive spørsmål du kan stille elevene:​

NÅR ELEVENE BER OM HJELP

FØR EN OPPGAVE

MIDTVEIS I EN OPPGAVE

ETTER EN OPPGAVE

Inkluder bruk av teknikker i innleveringer

Eksempler på aktiviteter:

Råd

Inkluder metakognitive spørsmål på prøver og innleveringer

Eksempler på metakognitive spørsmål som kan legges til på prøver og innleveringer:

Ha metakognitiv innsjekking eller utsjekking av timen

Eksempler på spørsmål for metakognitiv innsjekking:

Eksempler på spørsmål for metakognitiv utsjekking:

La elevene reflektere over egne studievaner og motivasjon

Råd:

Maler og ressurser (per tema):

Generelt

Motivasjon

Tidsmestring

Om verktøyet

Tilgang

Evaluering av egen motivasjon

Tidsbrukoversikt

La elevene skrive læringsdagbok (ukebok)

Råd for hvordan skrive læringsdagbok eller læringsukebok:

Ressurser

Ressurser

Minikurs(elevside)

Studieteknikk-bibliotek

Studieteknikk-videoer

"Lær å lære"videokurs

PDF-veiledninger

Egenkartlegging

For å bli gode på å lære trenger elever både gode studieteknikker og velutviklet metakognisjon

Studieteknikker

Metakognisjon

Her finner du lenker ressurser:

1) Minikurs (elevside):

2) Studieteknikkbibliotek

3) Studieteknikk-videoer

Ressurser:

Råd for å lære bort teknikker:

Råd for å modellere bruk av teknikker:

Eksempler på metakognitiv høyttenking:

Eksempler på metakognitive spørsmål du kan stille elevene:

Minikurs
(elevside)

Studieteknikk-
bibliotek

Studieteknikk-
videoer

"Lær å lære"
videokurs