
Studieteknikkbibliotek
Denne siden inneholder en oversikt over 40 studieteknikker. Trykk på en teknikk for å få frem forklaring.
Type teknikker
#01

Spredning
Fordele tiden man skal bruke på kortere økter, spredt over flere dager.
Spredning er en kraftfull basisteknikk der du deler lange studieøkter opp i mindre økter spredd ut i tid, og helst over flere dager.
Derfor fungerer det
Derfor fungerer det
Søvn spiller en viktig rolle i læring. Når du sover mellom øktene, fester kunnskapen seg bedre i langtidshukommelsen. Forskning på effekten av spredning har pågått siden slutten av 1800-tallet, og at spredning fører til bedre langtidslæring er et av de mest robuste funnene i læringspsykologi.
Slik gjør du det
- Bryt arbeidsøkten din opp i flere mindre økter.
- La det gå litt tid mellom hver økt, helst mellom 1-7 dager, men ikke la det gå så lang tid at du glemmer absolutt alt.
- Dersom du skal ha en prøve eller eksamen, la den siste økta være kvelden før eller så tett opp til prøven/eksamenen som mulig.
Eksempel 1 – Regne oppgaver
I stedet for å gjøre 15 regneoppgaver på en mandag, gjør fem på mandag, fem på tirsdag og fem på torsdag.

Eksempel 2 – Lese over notater før en prøve
I stedet for å bruke en time på å lese over notatene dine kvelden før prøven, les igjennom de 20 min to dager før og 2x20 minutter dagen før.
I stedet for å bruke en time på å lese over notatene dine kvelden før prøven, les igjennom de 20 min to dager før og 2x20 minutter dagen før.

Kilder
- Smith, Christopher D., and Damian Scarf. "Spacing repetitions over long timescales: a review and a reconsolidation explanation." Frontiers in psychology 8 (2017): 962.
- Kornell, Nate, et al. "Spacing as the friend of both memory and induction in young and older adults." Psychology and aging 25.2 (2010): 498.
EKSEMPEL: Hvordan fysiske krefter virker på en boks.

EKSEMPEL: Hvor i kroppen milten sitter.

Basis
#02

Testing
Aktivt hente ut kunnskap ved å teste seg selv
Å teste seg selv er en kraftfull basisteknikk der du forsøker å komme på noe du har lært. Du tester deg selv når du jobber med oppgaver, øver med nøkkelkort, forsøker å gjengi hva du nettopp har lest, eller snakker om lærestoffet uten hjelpemidler.
Derfor fungerer det
Når du aktivt tester deg selv jobber nervecellene i hjernen mye hardere enn når du bare passivt ser over eller lytter til informasjon. Denne ekstra anstrengelsen gjør at de nervecellene som holder på kunnskapen knytter seg tettere sammen, som videre gjør at kunnskapen fester seg bedre. Det er også en annen grunn til at testing er nyttig. Når du tester deg selv, får du tilbakemelding på hva du allerede kan, og hva du bør bruke mer tid på. Slik hjelper testing deg å identifisere de områdene du bør jobbe mer med.
Når er det lurt å teste seg selv
Etter at du har jobbet litt med et tema, for eksempel etter at du har lest et kapittel, sett en video eller deltatt i en undervisningsøkt.
Slik gjør du det
Når du leser
- Les igjennom teksten/kapittelet.
- Se bort fra teksten og forsøk å komme på det du har lest. Hva handlet teksten om og hva var det viktigste du lærte? Du kan snakke til deg selv eller skrive det ned.
- Ta frem teksten igjen og se hvor mye du klarte.
- Gjenta.
Når du øver med notater
- Ha notatene foran deg.
- Uten å kikke, forsøk å huske på hva som står i dem.
- Sjekk notatene dine og hvor mye du klarte å komme på.
- Gjenta.
Når du gjør oppgaver
- Gjør oppgaver på egenhånd, uten løsningsforslag synlig.
- Se kun på løsningsforslaget når du ikke kommer videre, eller når du er ferdig og klar for å sjekke om du fikk til oppgaven.
Når du øver med nøkkelkort
- Legg alle kortene i en bunke.
- Ta opp et kort, og forsøk å komme på hva som står på baksiden. Snu kortet og se om du hadde rett. Fortsett til neste kort.
- Etter hvert kan du dele bunken i flere bunker. Du kan ha en bunke for de vanskeligste begrepene, og bruke mer tid på den. Det er også lurt å stokke om rekkefølgen på kortene jevnlig.
Når du øver med nøkkelkort
- Snakk til deg selv, en studievenn eller et familiemedlem.
- Forsøk å komme på det du har lært. Forklar og fortell.
- Du kan ha bok eller notater tilgjengelig, og ta en titt når du står fast.
Kilder
- Roediger III, H. L., & Butler, A. C. (2011). The critical role of retrieval practice in long-term retention. Trends in cognitive sciences, 15(1), 20-27.
- Carpenter, S. K., & Pashler, H. (2007). Testing beyond words: Using tests to enhance visuospatial map learning. Psychonomic Bulletin & Review, 14(3), 474-478.
- Carpenter, S. K., Pashler, H., Wixted, J. T., & Vul, E. (2008). The effects of tests on learning and forgetting. Memory & Cognition, 36(2), 438-448.
- Dunlosky, J., Rawson, K. A., Marsh, E. J., Nathan, M. J., & Willingham, D. T. (2013). Improving students’ learning with effective learning techniques: Promising directions from cognitive and educational psychology. Psychological Science in the Public Interest, 14(1), 4-58.
- Karpicke, J. D., & Roediger, H. L. (2008). The critical importance of retrieval for learning. science, 319(5865), 966-968.
- Lyle, K. B., & Crawford, N. A. (2011). Retrieving essential material at the end of lectures improves performance on statistics exams. Teaching of Psychology, 38(2), 94-97.
- McDaniel, M. A., Agarwal, P. K., Huelser, B. J., McDermott, K. B., & Roediger III, H. L. (2011). Test-enhanced learning in a middle school science classroom: The effects of quiz frequency and placement. Journal of Educational Psychology, 103(2), 399.
- McDaniel, M. A., Thomas, R. C., Agarwal, P. K., McDermott, K. B., & Roediger, H. L. (2013). Quizzing in middle‐school science: Successful transfer performance on classroom exams. Applied Cognitive Psychology, 27(3), 360-372.
- Roediger III, H. L., & Karpicke, J. D. (2006). Test-enhanced learning: Taking memory tests improves long-term retention. Psychological science, 17(3), 249-255.
- Roediger III, H. L., Agarwal, P. K., McDaniel, M. A., & McDermott, K. B. (2011). Test-enhanced learning in the classroom: long-term improvements from quizzing. Journal of Experimental Psychology: Applied, 17(4), 382.
- Roediger III, H. L., Putnam, A. L., & Smith, M. A. (2011). Ten benefits of testing and their applications to educational practice. In Psychology of learning and motivation (Vol. 55, pp. 1-36). Academic Press.
Basis
#03

Forklare
Forklare det man har lært med egne ord, enten til andre eller seg selv.
Å forklare er en kraftfull basisteknikk som du kan bruke for å utvikle forståelsen av det du skal lære. Den går ut på å forklare det du har lært eller gjort med egne ord.
Derfor fungerer det
Når du forklarer noe med egne ord, prosesserer du lærestoffet på en mye dypere måte enn når du bare ser eller hører informasjon.
Slik gjør du det
Når du løser oppgaver
- Ha løsningsforslaget til oppgaven tilgjengelig.
- Løs oppgaven på egenhånd.
- Etter hvert som du løser oppgaven, forsøk å forklare (til deg selv) hvorfor du gjør de ulike stegene som du gjør. Spør "Hvorfor gjør jeg dette?" og kom så opp med en forklaring.
Når du leser
- Les om et tema eller et fenomen, f.eks. "Hva er et lynnedslag?"
- Forsøk å forklare det du nettopp leste med egne ord.
Kilder
- Berry, D. C. (1983). Metacognitive experience and transfer of logical reasoning. The Quarterly Journal of Experimental Psychology Section A, 35(1), 39-49.
- Chi, M. T., De Leeuw, N., Chiu, M. H., & LaVancher, C. (1994). Eliciting self-explanations improves understanding. Cognitive science, 18(3), 439-477.
- Dunlosky, J., Rawson, K. A., Marsh, E. J., Nathan, M. J., & Willingham, D. T. (2013). Improving students’ learning with effective learning techniques: Promising directions from cognitive and educational psychology. Psychological Science in the Public Interest, 14(1), 4-58.
- Pressley, M., McDaniel, M. A., Turnure, J. E., Wood, E., & Ahmad, M. (1987). Generation and precision of elaboration: Effects on intentional and incidental learning. Journal of Experimental Psychology: Learning, Memory, and Cognition, 13(2), 291.
- Rittle‐Johnson, B. (2006). Promoting transfer: Effects of self‐explanation and direct instruction. Child development, 77(1), 1-15.
- Willoughby, T., & Wood, E. (1994). Elaborative interrogation examined at encoding and retrieval. Learning and Instruction, 4(2), 139-149.
Basis
#04

Inkubere
Når man sliter, la problemet ligge og inkubere en stund før man fortsetter på det.
Å inkubere er en teknikk du kan bruke når du står fast, ikke kommer på noe du egentlig kan, eller sliter med å forstå hvordan du skal løse en vanskelig oppgave.
Å inkubere vil si å forlate det du jobber med ved å ta en pause, jobbe med noe annet, eller bare vente en dag eller to før du fortsetter.
Derfor fungerer det
Har du noen gang slitt med å komme på et navn, gitt opp, og så opplevd etter litt tid at navnet «ramler ned fra himmelen?» Når du har jobbet med en oppgave og så legger den vekk for å fokusere på noe annet, fortsetter nemlig hjernen å jobbe med oppgaven allikevel. Du merker ikke noe til denne prosessen, fordi den foregår utenfor din bevissthet. Denne effekten kalles for inkubasjonseffekten og kan utnyttes strategisk når du studerer.
Når kan det være lurt å inkubere
Du kan inkubere når du:
Du kan inkubere når du:
- Ikke forstår noe du leser.
- Ikke får til en oppgave.
- Sliter med prosjektarbeid og innleveringsoppgaver.
- Ikke får til en oppgave på en prøve eller eksamen
Slik inkuberer du
- Jobb litt med lærestoffet til du eventuelt står fast.
- Ta en pause, gjør noe annet.
- Fortsett der du stod fast tidligere.
Lesing og oppgaveløsing
- Jobb/les til du står fast. Fortsett å jobbe i 1-2 minutter for å være sikker på at du virkelig står fast.
- Ta deg en pause fra det du holder på med – jobb litt med et annet fag, gå en tur, spis et måltid, tren, ta en dusj, gjør litt husarbeid osv.
- Imens inkuberer den vanskelige oppgaven.Gå tilbake til den vanskelige teksten eller oppgaven og gi det et nytt forsøk. Du vil ha mye større sjanse for å klare det nå.
Prøver og eksamen
- Jobb med den vanskelige oppgaven til du står fast.
- Gå videre og gjør heller noen enklere oppgaver. Imens inkuberer den vanskelige oppgaven.
- Gå tilbake til den vanskelige oppgaven. Du vil ha større sjanse for å få den til nå.
Skriving
- Begynn på skriveoppgaven ved å skrive ned noen stikkord. Begynn med åpningen.
- I det du synes det begynner å gå treigt, ta deg en pause eller jobb med noe annet. Imens inkuberer den vanskelige oppgaven.
- Fortsett der du slapp.
Kilder
- Fox, MD, et al. “The human brain is intrinsically organized into dynamic, anticorrelated functional networks.” PNAS 102, (2005): 9673 – 9678.
- Raichle, Marcus E. “The brain's default mode network.” Annu Rev Neurosci 38, (2015): 433-447.
- Christoff, K., et al. "Mind-wandering as spontaneous thought: A dynamic framework." Nat Rev Neurosci 17, no. 11 (2016): 718-731.
- Sio, U. N. and T. C. Ormerod. “Does incubation enhance problem-solving? A meta-analytic review.” Psychological Bulletin of Science, Technology & Society, (2009): 135.
Basis
#05

Mikse
Mikse rekkefølgen på relaterte temaer, begreper og oppgaver.
Miksing er en kraftfull basisteknikk der du mikser rekkefølgen på oppgaver og begreper i et fag for å lære mer effektivt.
Derfor fungerer det
Når du mikser rekkefølgen, blir læringen mer anstrengende, men det gjør også at du prosesserer lærestoffet dypere.
Når kan det være lurt å mikse
Det kan være lurt å mikse rekkefølgen når du har flere type oppgaver, begreper, fenomener som er løst knyttet til hverandre.
Slik gjør du det
Miks rekkefølgen slik at du ikke har to like oppgaver/begreper på rad. Skal du gå igjennom noe flere ganger, så bytt rekkefølge hver gang.
Eksempel 1 - Matteoppgaver
Sett at du jobber med oppgaver for å regne ut arealet av forskjellige geometriske figurer, slik som trekant (T), firkant (F) og sirkel (S). Du har fem oppgaver til hver figur. I stedet for å gjøre alle fem oppgavene til trekantfiguren, så alle oppgavene til firkantfiguren, og så oppgavene til sirkelfiguren (TTTTT FFFFF SSSSS), bør du mikse om på rekkefølgen, og gjøre én oppgave om trekant, så en om firkant, så en om sirkel osv. (TFSTF STFSTF STFS).
Eksempel 2 - Tyskgloser
Sett at du jobber med nøkkelkort for å lære deg utenat 10 gloser på tysk. I stedet for å gå igjennom nøkkelkortene i den samme rekkefølgen hver gang, bør du stokke om på rekkefølgen ordene kommer.
Første gjennomgang: Haus, Mann, Katze, Zeitung, Auto, Wasser, Hafen, Garten, Weg, Hose
Første gjennomgang: Haus, Mann, Katze, Zeitung, Auto, Wasser, Hafen, Garten, Weg, Hose
Andre gjennomgang: Zeitung, Hafen, Katze, Haus, Auto, Wasser, Garten, Weg, Hose, Mann
Eksempel 3 – Gå gjennom notater
Sett at du har fem sider med notater som du ønsker å høre deg selv i. I stedet for å alltid gå igjennom notatene fra side 1 til side 5, kan du heller gå igjennom sidene i forskjellig rekkefølge.
Kilder
- Carvalho, Paulo F and Robert L Goldstone. "When does interleaving practice improve learning?" In The Cambridge Handbook of Cognition and Education, edited by J. Dunlosky and K. A. Rawson, 2019.
- Eglington, Luke G and Sean HK Kang. "Interleaved presentation benefits science category learning." Journal of Applied Research in Memory and Cognition 6, no. 4 (2017): 475-485.
- Pan, Steven C, et al. "The Synergistic Benefits of Systematic and Random Interleaving for Second Language Grammar Learning." Journal of Applied Research in Memory and Cognition 8, no. 4 (2019): 450-462.
- Rohrer, Doug, et al. "The scarcity of interleaved practice in mathematics textbooks." Educational Psychology Review, (2020): 1-11.
- Soderstrom, Nicholas C., and Robert A. Bjork. "Learning versus performance: An integrative review." Perspectives on Psychological Science 11.2 (2015): 176-199.
Basis
#06

Variere
Variere måten man lærer på.
Variere måten man lærer på.
Å variere er en kraftfull basisteknikk der du sørger for variasjon i måten du lærer på.
Derfor fungerer det
Når du varierer måten du lærer på, bruker du den samme kunnskapen på flere ulike måter og det fører til dypere læring. Akkurat som det å se en bil fra ulike vinkler gir en bedre forståelse av bilens design.
Slik gjør du det
- Når du skal lære om et tema, varier metoden du bruker for å lære (lese, se video, lage notater, gjøre oppgaver).
- Når du leser, les om det samme temaet fra ulike kilder (forskjellige bøker, artikler på nett osv.)
- Når du studerer på egenhånd, varier hvor du sitter når du studerer På grunn av noe som kalles konteksteffekten er miljøet du studerer i knyttet til det du lærer Når du varierer miljøet, påvirker det også læringen positivt.
Kilder
- Shea, Charles H., and Robert M. Kohl. "Specificity and variability of practice." Research quarterly for exercise and sport 61.2 (1990): 169-177
- .Slamecka, Norman J., and Peter Graf. "The generation effect: Delineation of a phenomenon." Journal of experimental Psychology: Human learning and Memory 4.6 (1978): 592.
- Goode, Michael K., Lisa Geraci, and Henry L. Roediger. "Superiority of variable to repeated practice in transfer on anagram solution." Psychonomic Bulletin & Review 15.3 (2008): 662-666.
Basis
#07

Visualisere
Finne bilder eller lage seg bilder av det man skal lære seg.
Finne bilder eller lage seg bilder av det man skal lære seg.
Å visualisere er en kraftfull basisteknikk der du forsøker å gjøre lærestoffet visuelt, enten ved å finne bilder og figurer, tegne eller bruke fantasien til å se det for deg.
Det er nemlig enklere å forstå noe når du kan se det. La oss bruke pentagon-figuren som eksempel. En pentagon kan forklares som «en figur med fem like lange sider satt sammen slik at alle indre vinkler er 108 grader.» Men det går mye raskere å forstå hva slags figur vi snakker om hvis vi bruker et bilde.
La oss ta et annet eksempel:
«Itaipu er det største vannkraftverket i Sør-Amerika. Til byggingen gikk det med 2,6 millioner tonn stål. Det tilsvarer 380 Eiffeltårn.»
Den siste detaljen her, «380 Eiffeltårn», gjør 2,6 millioner tonn stål mer meningsfullt, fordi vi kan se for oss Eiffeltårnet.
Den siste detaljen her, «380 Eiffeltårn», gjør 2,6 millioner tonn stål mer meningsfullt, fordi vi kan se for oss Eiffeltårnet.
Når kan det være lurt å visualisere lærestoffet
Når du lærer om Romerrikets utbredelse er det lurt å få det visualisert i form av et kart, men når du lærer om kontraktsrett i rettslære kan det være vanskeligere å visualisere lærestoffet. Det er altså ikke alt som lar seg visualisere like godt, men dersom det går an å uttrykke noe visuelt, så er det lurt å gjøre det.
Slik gjør du det
Når du lærer om et tema, se om du kan:
Hvorfor det kan være lurt å visualisere
Hjernen har en superkapasitet for alt som er visuelt. Faktisk er nesten 50% av hjernen i bruk når visuell informasjon behandles. Til sammenligning er bare rundt 10% i bruk når auditiv informasjon behandles (1). Resultatet av dette er at hjernen har en veldig god hukommelse – og forståelse – for bilder, mye bedre enn ord, tall, datoer, formler osv. For eksempel har eksperimenter demonstrert at om man viser personer flere tusen bilder i strekk, kan de klare å huske rundt 90% av bildene flere dager senere (2). Forskning viser også at det er enklere å huske et ord sammen med et bilde, enn et ord alene (3).
Kilder
- (1) Oakley, Barbara A and Terrence J Sejnowski. "What we learned from creating one of the world’s most popular MOOCs." npj Science of Learning 4, (2019): Article number 7.
- (2) Standing, Lionel, et al. "Perception and memory for pictures: Single-trial learning of 2500 visual stimuli." Psychonomic Science 19, no. 2 (1970): 73-74.
- (3) Whitehouse, A. J., Maybery, M. T., & Durkin, K. (2006). The development of the picture‐superiority effect. British Journal of Developmental Psychology, 24(4), 767-773.
Basis
#08

Oppsummere
Trekke ut det viktigste i en oppsummering.
Trekke ut det viktigste i en oppsummering.
Å oppsummere er en kraftfull basisteknikk der du trekker ut det viktigste fra lærestoffet.
Derfor fungerer det
Når du lærer kan du noen ganger gå deg vill i mengden detaljer. Noen ganger kan det være så mange detaljer at det er vanskelig å se hva lærestoffet egentlig handler om. Når du oppsummerer stoffet, tvinges du til å tenke over de store linjene. Da faller også detaljene enklere på plass.
Når er det lurt å oppsummere
Det er lurt å oppsummere på slutten av en læringsøkt, altså etter at du har brukt litt tid på å lære om et tema.
Slik gjør du det
Det er best å oppsummere på egenhånd med egne ord, men du kan gjerne sammenligne din egen oppsummering med en annens oppsummering.
- Når du har lært noe nytt, forsøk å oppsummere hva det handler om med en setning eller to.
- Når du har lest et kapittel, forsøk å si eller skrive ned hva kapittelet handler om med 3-5 setninger.
Basis
#09

Assosiasjon/Metafor
Danne assosiasjoner eller metaforer for nye begreper.
Danne assosiasjoner eller metaforer for nye begreper.
Å danne en assosiasjon eller metafor er en kraftfull basisteknikk der du sammenligner et nytt fenomen eller begrep med noe annet du kan godt.
Assosiasjon
Du lager en assosiasjon når du ser at noe du skal lære deg ligner eller kan knyttes til noe kjent. Sett at du skal lære om innseiling til havner og at man skal ha røde sjømerker på venstre side og grønne sjømerker på høyre side. Å assosiere sjømerker med en rød klokke kan hjelpe deg å lære dette. Da husker du at røde sjømerker skal være på venstre side, siden det er vanligst å bruke klokke på venstrearmen. Sett at du lærer om psykologen Mihaly Csikszentmihalyi. Etternavnet hans er vanskelig, men hvis du tenker at det uttales som «Chicks sent me high» har du dannet en kraftig assosiasjon som gjør det enkelt å huske. Skal du huske at Venstre er Norges eldste parti og Høyre Norges nest eldste parti, kan du assosiere det med skriveretning. Når vi skriver, begynner vi på venstre side av arket og skriver mot høyre.
Metafor
Du lager en metafor når du ser at noe du skal lære har fellestrekk med et annet kjent fenomen. Når vi sier i biologi at mitokondriene er cellenes kraftverk som produserer energi til cellene, så bruker vi «kraftverk» som en metafor for å forstå mitokondriene sin rolle. Tilsvarende kan vi bruke «magnet» og «megafon» som metaforer i markedsføring hvis vi sier at «outbound markedsføring» er som å bruke en megafon, mens «inbound markedsføring» er som å bruke en magnet. Poenget er ikke å forsøke å danne en perfekt metafor, men en som fanger de viktigste aspektene ved det du skal lære deg.
Forskjellen på assosiasjon og metafor
En assosiasjon er enklere enn en metafor og brukes når du skal huske noe. En metafor brukes når du lærer noe mer komplisert og du ikke bare skal huske, men også forstå.Når du ser at Italia er formet som en støvel, danner du en assosiasjon, ikke en metafor. Mens når du tenker at hvite blodceller fungerer som et slags patruljerende politi så danner du en metafor, fordi da er også forståelse inne i bildet. Det er mulig å kombinere assosiasjoner og metaforer. For eksempel kan vi si at en nyre ser ut som en bønne (assosiasjon) og fungerer som et renseanlegg for blodet (metafor). Men i bunn og grunn er det ikke så viktig om du kaller forbindelsen du skaper for assosiasjon eller metafor.
Slik gjør du det
Spør deg selv, hva minner dette om? Hva har dette fellestrekk med?
Derfor fungerer det
Assosiasjoner og metaforer fungerer fordi de lar deg utnytte velkjente og konkrete fenomener som du kan godt fra før. Fra et nevrovitenskapelig ståsted lar assosiasjoner og metaforer deg gjenbruke nervecelle-nettverk til å bygge nye nervecelle-nettverk. På engelsk kalles dette «neural reuse». Det er litt som å gjenbruke byggetegninger til et hus til å sette opp et nytt hus.
Kilder
- Anderson, Michael L. "Neural reuse: A fundamental organizational principle of the brain." Behavioral and Brain Sciences 33, no. 04 (2010): 245-266.
- Botha, Elaine. "Why metaphor matters in education." South African Journal of Education 29.4 (2009).
Basis
#10

Få tilbakemelding
F.eks. sammenligne med fasit/løsningsforslag eller få det muntlig.
F.eks. sammenligne med fasit/løsningsforslag eller få det muntlig.
Å søke tilbakemeldinger er en kraftfull basisteknikk.
Å feile er ikke nødvendigvis negativt. Vi lærer jo av våre feil. Men da må vi først være klar over hva som er feil og helst hvorfor. Uten det, ingen forbedring. Her kommer tilbakemeldinger inn. Tilbakemeldinger kan komme fra en annen person, men også fra et løsningsforslag eller en bok. Når du for eksempel er usikker på om du har forstått noe, kan du dele din forståelse med en lærer eller medstudent, men du kan også sjekke den mot en forklaring i en bok eller på nett.
Hvorfor det fungerer
Tilbakemeldinger viser deg nøyaktig hva du bør jobbe mer med for å bli bedre. Med andre ord: å jobbe fokusert med de områdene hvor du har forbedringspotensial.
Slik gjør du det
Du kan generere tilbakemeldinger selv eller motta dem fra andre. Her er noen eksempler:
- Prioriter oppgaver med løsningsforslag, slik at du har noe å sammenligne svaret ditt med.
- Når du leser, så test deg selv or å se hvor mye du faktisk husker fra det du har lest.
- Når du får tilbake innleveringer og prøver, så les gjennom tilbakemeldingene. Det kan også være lurt å selv evaluere hva som gikk bra og hva som kan bli bedre.
- Sammenlign svarene dine eller fremgangsmåten din med andre i klassen.
Kilder
- Hattie, John, and Helen Timperley. "The power of feedback." Review of educational research 77.1 (2007): 81-112.
- Wisniewski, Benedikt, Klaus Zierer, and John Hattie. "The power of feedback revisited: A meta-analysis of educational feedback research." Frontiers in Psychology 10 (2020): 3087.
Basis
#11

Knytt til noe du kan
Se hvordan nye begreper henger sammen med ting man kan fra før.
Se hvordan nye begreper henger sammen med ting man kan fra før.
Å knytte ny kunnskap til tidligere kunnskap er en kraftig basisteknikk. Akkurat som at et hus står stødigere på en grunnmur, hjelper gammel kunnskap deg med å feste ny kunnskap.
Når du lærer om et tema kan det derfor være lurt å tenke på hva du kan om temaet fra før av. Lærer du om den amerikanske revolusjonen kan du trekke paralleller til det du vet om den franske revolusjonen. Når du lærer nye verb i spansk og ser at «reconocer» (å kjenne igjen) er det samme som «conocer» (kjenne), bare med «re» foran, så har du knyttet det nye verbet til et verb du kan fra før av. Et annet eksempel fra spansk er hvis du lærer ordet for stein, «roca», og tenker at det ligner svært på det engelske «rock».
Slik gjør du det
- Hva kan jeg om dette fra før av?
- Hva annet kan jeg som er relevant for det jeg skal lære?
Kilder
- Brod, Garvin, Markus Werkle-Bergner, and Yee Lee Shing. "The influence of prior knowledge on memory: a developmental cognitive neuroscience perspective." Frontiers in behavioral neuroscience 7 (2013): 139.
- Tobias, Sigmund. "Interest, prior knowledge, and learning." Review of educational Research 64.1 (1994): 37-54.
- Hailikari, Telle, Nina Katajavuori, and Sari Lindblom-Ylanne. "The relevance of prior knowledge in learning and instructional design." American journal of pharmaceutical education 72.5 (2008).
Basis
#12

Utfordre
Sørge for rett vanskelighetsgrad, at man utfordrer seg selv, ikke for mye, ikke for lite.
Sørge for rett vanskelighetsgrad, at man utfordrer seg selv, ikke for mye, ikke for lite.
Å utfordre seg selv er en kraftig basisteknikk.
Når du trener med vekter for å bli sterkere, velger du ikke de letteste vektene. Du velger vekter som er litt tunge, men som du klarer å løfte. Etter hvert som musklene dine vokser, bytter du til tyngre vekter. Slik fortsetter musklene å vokse. På samme måte er læring mest effektivt når det du holder på med er akkurat passe vanskelig, slik at du må anstrenge deg litt. Bare pass på at det ikke er så vanskelig at du ikke får det til. Derfor bør du ikke velge de enkleste oppgavene, de enkleste tekstene eller gi deg når du har møtt minimumskravene. I stedet bør du pushe deg selv ut av «komfortsonen» og over i «vekstsonen».
Slik gjør du det
- Når du raskt forstår noe nytt, forsøk å gå dypere. Kom opp med spørsmål og søk svar.
- Når du arbeider med oppgaver, så velg litt vanskelige oppgaver som utfordrer deg.
- Når du øver med nøkkelkort [LINK], så bruk mer tid på de kortene som er vanskelige.
- Når du leser over notatene dine, så bruk mest tid på det som er vanskelig å huske.
Kilder
- Ericsson, K. Anders, Ralf T. Krampe, and Clemens Tesch-Römer. "The role of deliberate practice in the acquisition of expert performance." Psychological review 100.3 (1993): 363.
Basis
#13

Oversiktslese
Se på bilder og overskrifter før man leser gjennom i normal hastighet.
Se på bilder og overskrifter før man leser gjennom i normal hastighet.
Det er enklere å sette sammen et puslespill om du først har sett et bilde av hvordan det ferdige puslespillet skal se ut. På samme måte er det enklere å forstå en tekst om du først har skaffet deg en grov oversikt over teksten. Det gir deg et rammeverk, eller noen knagger å henge informasjonen på.
Slik oversiktsleser du
- Finn ut hvor lang teksten er for å danne et inntrykk av omfanget.
- Les oppsummeringen til teksten (dersom den finnes). Den befinner seg enten på starten eller slutten av teksten.
- Bla deg igjennom teksten. Se på overskrifter, underoverskrifter, ord som er uthevet, illustrasjoner og grafer.
I bildet nedenfor ser du et eksempel på en tre sider lang tekst. Den blå fargen viser innholdet du bør lese for å skaffe deg oversikt.

Når er det lurt å oversiktslese
Det er lurt å oversiktslese når du skal lese lengre tekster som du må lære deg skikkelig godt. Dersom teksten er kort er det ikke nødvendig.
Kilder
- Graves, Michael F., Cheryl L. Cooke, and Michael J. Laberge. "Effects of previewing difficult short stories on low ability junior high school students' comprehension, recall, and attitudes." Reading Research Quarterly (1983): 262-276.
- Hood, M. (1981). The effect of previewing on the recall of high school students. Unpublished master’s thesis, University of Minnesota, Minneapolis.
Lese
#14

Ha spørsmål
Ha spørsmål man ønsker svar på i bakholdet mens man leser.
Ha spørsmål man ønsker svar på i bakholdet mens man leser.
Ha noen spørsmål til teksten som du kan besvare mens du leser igjennom eller etterpå.
Hvorfor ha spørsmål
Forskning viser at vi husker mer fra en tekst dersom vi har konkrete spørsmål vi finner svaret på.
Når bør du bruke spørsmål
Når du skal lese lengre tekster som du må lære deg skikkelig godt. Dersom teksten er kort, eller du bare ønsker å skumme igjennom den, er det ikke så relevant å komme opp med spørsmål.
Slik gjør du det
Du kan enten komme opp med egne spørsmål eller bruke oppgavespørsmål som hører til teksten, dersom slike finnes.
- Oppgavespørsmål: Se om det finnes oppgavespørsmål på slutten av teksten, lenger bak i boka eller i et eget oppgavehefte. Dersom det er svært mange spørsmål, kan du velge ut de viktigste, eller mest interessante.
- Egne spørsmål: Tenk over hva du lurer på, og hva du ønsker å lære med å lese igjennom teksten. Formuler noen spørsmål basert på dette. Det kan være lurt å skrive de ned.
Eksempel
Sett at du leser en tekst med tittel «Symbiose i naturen». Du kan da ha spørsmål som «Hva betyr symbiose?» og «Hva er forskjellen på symbiose i naturen og andre steder?»
Kilder
- Rickards, J.P. (1976). Stimulating high-level comprehension by interspersing questions in text passages. Educational Technology, 16(11), 13–17
- Rickards, J.P., & Hatcher, C.W. (1977–1978). Interspersed meaningful learning questions as semantic cues for poor comprehenders. Reading Research Quarterly, 13(4), 538–553. doi:10.2307/747511
- Yost, M., Avila, L., & Vexler, E.B. (1977). Effect on learning of postinstructional responses to questions of differing degrees of complexity. Journal of Educational Psychology, 69(4), 399–408. doi:10.1037/0022-0663.69.4.399
Lese
#15

Markere
Markere viktig innhold med markeringstusj.
Markere viktig innhold med markeringstusj.
Write your awesome label here.
Å markere viktige ord eller innhold med en markeringstusj hjelper deg å organisere innholdet i tekster og fremheve viktige deler. Slik kan det gå raskere å repetere det viktigste innholdet senere. Markerte tekster gjør det også enklere å ta gode notater, siden du allerede har valgt ut og markert viktig innhold.
Når er det lurt å markere
Det er lurt å markere teksternår:
- Du må referere til teksten flere ganger, for eksempel i diskusjoner, oppgaveløsing, gruppearbeid, og på prøver (gitt at du får ha med teksten.)
- Du skal bruke teksten til repetisjon og ikke ønsker å lese igjennom alt flere ganger.
- Du skal ta notater fra teksten.
Slik markerer du
- Marker kun det viktigsteTenk gjennom hva du markerer. En tommelfingerregel sier at man ikke bør markere mer enn 20% av teksten.
- Les først, deretter markerVent til du har lest ferdig setningen eller avsnittet før du markerer. Slik unngår du å markere for mye.
- Bruk én farge, eller et fargesystemBruk enten én farge, eller et system der hver farge har en funksjon. For eksempel kan du ha en farge for definisjoner, en farge for gode eksempler, og en farge for ting du synes er vanskelig.
Lese
#16

Kommentere
Lage små kommentarer til teksten i margen.
Lage små kommentarer til teksten i margen.
Å kommentere vil si å lage små notater i margen til teksten. Slik kan du prosessere teksten dypere enn om du bare leser igjennom den.
Slik gjør du det
Hvis teksten er på papir, kan du kommentere i margen eller på post-it-lapper. Er teksten elektronisk kan du benytte kommentarverktøyet i programmet du bruker til å lese.
Eksempler på hva du kan skrive:
- De viktigste ideene
- Sammenhengen mellom ulike deler av teksten
- Oppsummering av de viktigste avsnittene
- Egne eksempler og henvisninger til andre kilder
- Ting du ikke forstår
- Sannsynlige eksamensspørsmål
Lese
#17

Organisere
Organisere notatene ved hjelp av overskrifter, avsnitt, understreking, farger, bokser osv.
Organisere notatene ved hjelp av overskrifter, avsnitt, understreking, farger, bokser osv.