Eksempel 2 – Lese over notater før en prøve
I stedet for å bruke en time på å lese over notatene dine kvelden før prøven, les igjennom de 20 min to dager før og 2x20 minutter dagen før.

Når du aktivt tester deg selv jobber nervecellene i hjernen mye hardere enn når du bare passivt ser over eller lytter til informasjon. Denne ekstra anstrengelsen gjør at de nervecellene som holder på kunnskapen knytter seg tettere sammen, som videre gjør at kunnskapen fester seg bedre. Det er også en annen grunn til at testing er nyttig. Når du tester deg selv, får du tilbakemelding på hva du allerede kan, og hva du bør bruke mer tid på. Slik hjelper testing deg å identifisere de områdene du bør jobbe mer med.

Etter at du har jobbet litt med et tema, for eksempel etter at du har lest et kapittel, sett en video eller deltatt i en undervisningsøkt.

1. Les igjennom teksten/kapittelet.
2. Se bort fra teksten og forsøk å komme på det du har lest. Hva handlet teksten om og hva var det viktigste du lærte? Du kan snakke til deg selv eller skrive det ned.
3. Ta frem teksten igjen og se hvor mye du klarte.
4. Gjenta.

1. Ha notatene foran deg.
2. Uten å kikke, forsøk å huske på hva som står i dem.
3. Sjekk notatene dine og hvor mye du klarte å komme på.
4. Gjenta.

1. Gjør oppgaver på egenhånd, uten løsningsforslag synlig.
2. Se kun på løsningsforslaget når du ikke kommer videre, eller når du er ferdig og klar for å sjekke om du fikk til oppgaven.

1. Legg alle kortene i en bunke.
2. Ta opp et kort, og forsøk å komme på hva som står på baksiden. Snu kortet og se om du hadde rett. Fortsett til neste kort.
3. Etter hvert kan du dele bunken i flere bunker. Du kan ha en bunke for de vanskeligste begrepene, og bruke mer tid på den. Det er også lurt å stokke om rekkefølgen på kortene jevnlig.

1. Snakk til deg selv, en studievenn eller et familiemedlem.
2. Forsøk å komme på det du har lært. Forklar og fortell.
3. Du kan ha bok eller notater tilgjengelig, og ta en titt når du står fast.

• Roediger III, H. L., & Butler, A. C. (2011). The critical role of retrieval practice in long-term retention. Trends in cognitive sciences, 15(1), 20-27.
• Carpenter, S. K., & Pashler, H. (2007). Testing beyond words: Using tests to enhance visuospatial map learning. Psychonomic Bulletin & Review, 14(3), 474-478.
• Carpenter, S. K., Pashler, H., Wixted, J. T., & Vul, E. (2008). The effects of tests on learning and forgetting. Memory & Cognition, 36(2), 438-448.
• Dunlosky, J., Rawson, K. A., Marsh, E. J., Nathan, M. J., & Willingham, D. T. (2013). Improving students’ learning with effective learning techniques: Promising directions from cognitive and educational psychology. Psychological Science in the Public Interest, 14(1), 4-58.
• Karpicke, J. D., & Roediger, H. L. (2008). The critical importance of retrieval for learning. science, 319(5865), 966-968.
• Lyle, K. B., & Crawford, N. A. (2011). Retrieving essential material at the end of lectures improves performance on statistics exams. Teaching of Psychology, 38(2), 94-97.
• McDaniel, M. A., Agarwal, P. K., Huelser, B. J., McDermott, K. B., & Roediger III, H. L. (2011). Test-enhanced learning in a middle school science classroom: The effects of quiz frequency and placement. Journal of Educational Psychology, 103(2), 399.
• McDaniel, M. A., Thomas, R. C., Agarwal, P. K., McDermott, K. B., & Roediger, H. L. (2013). Quizzing in middle‐school science: Successful transfer performance on classroom exams. Applied Cognitive Psychology, 27(3), 360-372.
• Roediger III, H. L., & Karpicke, J. D. (2006). Test-enhanced learning: Taking memory tests improves long-term retention. Psychological science, 17(3), 249-255.
• Roediger III, H. L., Agarwal, P. K., McDaniel, M. A., & McDermott, K. B. (2011). Test-enhanced learning in the classroom: long-term improvements from quizzing. Journal of Experimental Psychology: Applied, 17(4), 382.
• Roediger III, H. L., Putnam, A. L., & Smith, M. A. (2011). Ten benefits of testing and their applications to educational practice. In Psychology of learning and motivation (Vol. 55, pp. 1-36). Academic Press.

Når du forklarer noe med egne ord, prosesserer du lærestoffet på en mye dypere måte enn når du bare ser eller hører informasjon.

Har du noen gang slitt med å komme på et navn, gitt opp, og så opplevd etter litt tid at navnet «ramler ned fra himmelen?» Når du har jobbet med en oppgave og så legger den vekk for å fokusere på noe annet, fortsetter nemlig hjernen å jobbe med oppgaven allikevel. Du merker ikke noe til denne prosessen, fordi den foregår utenfor din bevissthet. Denne effekten kalles for inkubasjonseffekten og kan utnyttes strategisk når du studerer.

Når du mikser rekkefølgen, blir læringen mer anstrengende, men det gjør også at du prosesserer lærestoffet dypere.

Det kan være lurt å mikse rekkefølgen når du har flere type oppgaver, begreper, fenomener som er løst knyttet til hverandre.

Miks rekkefølgen slik at du ikke har to like oppgaver/begreper på rad. Skal du gå igjennom noe flere ganger, så bytt rekkefølge hver gang.

Sett at du jobber med oppgaver for å regne ut arealet av forskjellige geometriske figurer, slik som trekant (T), firkant (F) og sirkel (S). Du har fem oppgaver til hver figur. I stedet for å gjøre alle fem oppgavene til trekantfiguren, så alle oppgavene til firkantfiguren, og så oppgavene til sirkelfiguren (TTTTT FFFFF SSSSS), bør du mikse om på rekkefølgen, og gjøre én oppgave om trekant, så en om firkant, så en om sirkel osv. (TFSTF STFSTF STFS).

Sett at du jobber med nøkkelkort for å lære deg utenat 10 gloser på tysk. I stedet for å gå igjennom nøkkelkortene i den samme rekkefølgen hver gang, bør du stokke om på rekkefølgen ordene kommer.
 Første gjennomgang: Haus, Mann, Katze, Zeitung, Auto, Wasser, Hafen, Garten, Weg, Hose

Sett at du har fem sider med notater som du ønsker å høre deg selv i. I stedet for å alltid gå igjennom notatene fra side 1 til side 5, kan du heller gå igjennom sidene i forskjellig rekkefølge.

Når du varierer måten du lærer på, bruker du den samme kunnskapen på flere ulike måter og det fører til dypere læring. Akkurat som det å se en bil fra ulike vinkler gir en bedre forståelse av bilens design.

Det er nemlig enklere å forstå noe når du kan se det. La oss bruke pentagon-figuren som eksempel. En pentagon kan forklares som «en figur med fem like lange sider satt sammen slik at alle indre vinkler er 108 grader.» Men det går mye raskere å forstå hva slags figur vi snakker om hvis vi bruker et bilde.

La oss ta et annet eksempel:

«Itaipu er det største vannkraftverket i Sør-Amerika. Til byggingen gikk det med 2,6 millioner tonn stål. Det tilsvarer 380 Eiffeltårn.»
Den siste detaljen her, «380 Eiffeltårn», gjør 2,6 millioner tonn stål mer meningsfullt, fordi vi kan se for oss Eiffeltårnet.

Når du lærer om Romerrikets utbredelse er det lurt å få det visualisert i form av et kart, men når du lærer om kontraktsrett i rettslære kan det være vanskeligere å visualisere lærestoffet. Det er altså ikke alt som lar seg visualisere like godt, men dersom det går an å uttrykke noe visuelt, så er det lurt å gjøre det.

Når du lærer om et tema, se om du kan:

• Finne en forklarende tegning eller bilde på nettet.
• Lage din egen tegning eller figur (ref teknikk #20 Grafisk framstilling).
• Lage et bilde i hodet ditt (ref teknikk #26 Levende bilde).

Hjernen har en superkapasitet for alt som er visuelt. Faktisk er nesten 50% av hjernen i bruk når visuell informasjon behandles. Til sammenligning er bare rundt 10% i bruk når auditiv informasjon behandles (1). Resultatet av dette er at hjernen har en veldig god hukommelse – og forståelse – for bilder, mye bedre enn ord, tall, datoer, formler osv. For eksempel har eksperimenter demonstrert at om man viser personer flere tusen bilder i strekk, kan de klare å huske rundt 90% av bildene flere dager senere (2). Forskning viser også at det er enklere å huske et ord sammen med et bilde, enn et ord alene (3).

Når du lærer kan du noen ganger gå deg vill i mengden detaljer. Noen ganger kan det være så mange detaljer at det er vanskelig å se hva lærestoffet egentlig handler om. Når du oppsummerer stoffet, tvinges du til å tenke over de store linjene. Da faller også detaljene enklere på plass.

Det er lurt å oppsummere på slutten av en læringsøkt, altså etter at du har brukt litt tid på å lære om et tema.

Det er best å oppsummere på egenhånd med egne ord, men du kan gjerne sammenligne din egen oppsummering med en annens oppsummering.

• Når du har lært noe nytt, forsøk å oppsummere hva det handler om med en setning eller to.
• Når du har lest et kapittel, forsøk å si eller skrive ned hva kapittelet handler om med 3-5 setninger.
  

Du lager en assosiasjon når du ser at noe du skal lære deg ligner eller kan knyttes til noe kjent. Sett at du skal lære om innseiling til havner og at man skal ha røde sjømerker på venstre side og grønne sjømerker på høyre side. Å assosiere sjømerker med en rød klokke kan hjelpe deg å lære dette. Da husker du at røde sjømerker skal være på venstre side, siden det er vanligst å bruke klokke på venstrearmen. Sett at du lærer om psykologen Mihaly Csikszentmihalyi. Etternavnet hans er vanskelig, men hvis du tenker at det uttales som «Chicks sent me high» har du dannet en kraftig assosiasjon som gjør det enkelt å huske. Skal du huske at Venstre er Norges eldste parti og Høyre Norges nest eldste parti, kan du assosiere det med skriveretning. Når vi skriver, begynner vi på venstre side av arket og skriver mot høyre.

Du lager en metafor når du ser at noe du skal lære har fellestrekk med et annet kjent fenomen. Når vi sier i biologi at mitokondriene er cellenes kraftverk som produserer energi til cellene, så bruker vi «kraftverk» som en metafor for å forstå mitokondriene sin rolle. Tilsvarende kan vi bruke «magnet» og «megafon» som metaforer i markedsføring hvis vi sier at «outbound markedsføring» er som å bruke en megafon, mens «inbound markedsføring» er som å bruke en magnet. Poenget er ikke å forsøke å danne en perfekt metafor, men en som fanger de viktigste aspektene ved det du skal lære deg.

En assosiasjon er enklere enn en metafor og brukes når du skal huske noe. En metafor brukes når du lærer noe mer komplisert og du ikke bare skal huske, men også forstå.Når du ser at Italia er formet som en støvel, danner du en assosiasjon, ikke en metafor. Mens når du tenker at hvite blodceller fungerer som et slags patruljerende politi så danner du en metafor, fordi da er også forståelse inne i bildet. Det er mulig å kombinere assosiasjoner og metaforer. For eksempel kan vi si at en nyre ser ut som en bønne (assosiasjon) og fungerer som et renseanlegg for blodet (metafor). Men i bunn og grunn er det ikke så viktig om du kaller forbindelsen du skaper for assosiasjon eller metafor.

Spør deg selv, hva minner dette om? Hva har dette fellestrekk med?

Assosiasjoner og metaforer fungerer fordi de lar deg utnytte velkjente og konkrete fenomener som du kan godt fra før. Fra et nevrovitenskapelig ståsted lar assosiasjoner og metaforer deg gjenbruke nervecelle-nettverk til å bygge nye nervecelle-nettverk. På engelsk kalles dette «neural reuse». Det er litt som å gjenbruke byggetegninger til et hus til å sette opp et nytt hus.

Å feile er ikke nødvendigvis negativt. Vi lærer jo av våre feil. Men da må vi først være klar over hva som er feil og helst hvorfor. Uten det, ingen forbedring. Her kommer tilbakemeldinger inn. Tilbakemeldinger kan komme fra en annen person, men også fra et løsningsforslag eller en bok. Når du for eksempel er usikker på om du har forstått noe, kan du dele din forståelse med en lærer eller medstudent, men du kan også sjekke den mot en forklaring i en bok eller på nett.

Tilbakemeldinger viser deg nøyaktig hva du bør jobbe mer med for å bli bedre. Med andre ord: å jobbe fokusert med de områdene hvor du har forbedringspotensial.

Du kan generere tilbakemeldinger selv eller motta dem fra andre. Her er noen eksempler:

• Prioriter oppgaver med løsningsforslag, slik at du har noe å sammenligne svaret ditt med.
• Når du leser, så test deg selv or å se hvor mye du faktisk husker fra det du har lest.
• Når du får tilbake innleveringer og prøver, så les gjennom tilbakemeldingene. Det kan også være lurt å selv evaluere hva som gikk bra og hva som kan bli bedre.
• Sammenlign svarene dine eller fremgangsmåten din med andre i klassen.

Når du lærer om et tema kan det derfor være lurt å tenke på hva du kan om temaet fra før av. Lærer du om den amerikanske revolusjonen kan du trekke paralleller til det du vet om den franske revolusjonen. Når du lærer nye verb i spansk og ser at «reconocer» (å kjenne igjen) er det samme som «conocer» (kjenne), bare med «re» foran, så har du knyttet det nye verbet til et verb du kan fra før av. Et annet eksempel fra spansk er hvis du lærer ordet for stein, «roca», og tenker at det ligner svært på det engelske «rock».

Når du trener med vekter for å bli sterkere, velger du ikke de letteste vektene. Du velger vekter som er litt tunge, men som du klarer å løfte. Etter hvert som musklene dine vokser, bytter du til tyngre vekter. Slik fortsetter musklene å vokse. På samme måte er læring mest effektivt når det du holder på med er akkurat passe vanskelig, slik at du må anstrenge deg litt. Bare pass på at det ikke er så vanskelig at du ikke får det til. Derfor bør du ikke velge de enkleste oppgavene, de enkleste tekstene eller gi deg når du har møtt minimumskravene. I stedet bør du pushe deg selv ut av «komfortsonen» og over i «vekstsonen».

• Når du raskt forstår noe nytt, forsøk å gå dypere. Kom opp med spørsmål og søk svar.
• Når du arbeider med oppgaver, så velg litt vanskelige oppgaver som utfordrer deg.
• Når du øver med nøkkelkort [LINK], så bruk mer tid på de kortene som er vanskelige.
• Når du leser over notatene dine, så bruk mest tid på det som er vanskelig å huske.

Det er enklere å sette sammen et puslespill om du først har sett et bilde av hvordan det ferdige puslespillet skal se ut. På samme måte er det enklere å forstå en tekst om du først har skaffet deg en grov oversikt over teksten. Det gir deg et rammeverk, eller noen knagger å henge informasjonen på.

Forskning viser at vi husker mer fra en tekst dersom vi har konkrete spørsmål vi finner svaret på.

Når du skal lese lengre tekster som du må lære deg skikkelig godt. Dersom teksten er kort, eller du bare ønsker å skumme igjennom den, er det ikke så relevant å komme opp med spørsmål.

Du kan enten komme opp med egne spørsmål eller bruke oppgavespørsmål som hører til teksten, dersom slike finnes.

Sett at du leser en tekst med tittel «Symbiose i naturen». Du kan da ha spørsmål som «Hva betyr symbiose?» og «Hva er forskjellen på symbiose i naturen og andre steder?»

Å markere viktige ord eller innhold med en markeringstusj hjelper deg å organisere innholdet i tekster og fremheve viktige deler. Slik kan det gå raskere å repetere det viktigste innholdet senere. Markerte tekster gjør det også enklere å ta gode notater, siden du allerede har valgt ut og markert viktig innhold.

Det er lurt å markere teksternår:

• Du må referere til teksten flere ganger, for eksempel i diskusjoner, oppgaveløsing, gruppearbeid, og på prøver (gitt at du får ha med teksten.)
• Du skal bruke teksten til repetisjon og ikke ønsker å lese igjennom alt flere ganger.
• Du skal ta notater fra teksten.

Hvis teksten er på papir, kan du kommentere i margen eller på post-it-lapper. Er teksten elektronisk kan du benytte kommentarverktøyet i programmet du bruker til å lese.

Benytt overskrifter, punktlister, avsnitt, sett rammer rundt viktig informasjon, bruk kursiv, understreking, fet skrift, bakgrunnsfarge osv. Bruk gjerne symboler og figurer og flere farger.

Når lærestoffet naturlig kan deles inn i ulike kategorier og underkategorier.

Det er lurt å bruke innrykk

Eksempel 1: Husdyr
1.HUSDYR 
   2. HUNDER

Eksempel 2: Regnskap

Stikkord kan oppsummere en lang tekst og gjøre det enklere å se essensen. Stikkord kan også gjøre notater mer oversiktlige og enklere å slå opp i, og er en viktig bestanddel i tankekart.

Stikkord kan være nyttig å lage dersom du jobber med en tekst og trenger struktur, oversikt, samt huske hva teksten handler om.

En grafisk fremstilling er en måte å fremstille informasjon på, slik som en tegning, diagram eller graf.

Hjernen er svært visuell. Faktisk er nesten 50% av hjernen i bruk når visuell informasjon behandles. Derfor er det enklere å lese, bruke og huske informasjon som er strukturert på en visuell måte.

Hvordan den grafiske framstillingen bør være avhenger helt av hva det er du skal framstille. Her er eksempler på vanlige grafiske framstillinger:

En tegning er den frieste formen for en grafisk framstilling.

EKSEMPEL: Forskjeller og likheter mellom prokaryote- og eukaryote celler.

Et hierarki fordeler informasjon på flere nivåer, for eksempel rapporteringsstrukturer, slektstre eller en utvikling.

EKSEMPEL: Språkutviklingen fra urindoeuropeisk til moderne språk.

En graf viser hvordan to ting henger sammen.

EKSEMPEL: Utvikling i forventet levealder.

Et tankekart oppsummerer informasjon på en oversiktlig måte; gir oversikt, viser sammenhenger og kommuniserer mye med få ord.

Når det er mange detaljer og ting å holde styr på. Ellers kan tankekart også brukes til idémyldring (brainstorming) og planlegging av prosjekter, oppgaver og innleveringer.

Lager du tankekartet for hånd kan du starte med en skisse, og lage det endelige tankekart når du ser hvor mye plass de ulike delene trenger.

Nedkorting går ut på å kutte ut de minst viktige ordene slik at kun essensen står igjen. Prosessen med å korte ned en tekst hjelper deg å tenke over hva som er kjernen i lærestoffet. Det gjør også notatene dine enklere å lese gjennom.

En desemberdag i 1993 underskrev Bill Clinton en lov som iverksatte en avtale mellom USA, Canada og Mexico. De tre landene hadde brukt flere år på forhandlinger, men i 1993 hadde de klart å bli enige slik at president Bill Clinton kunne tilføre den siste signaturen som trengtes for at avtalen skulle settes ut i livet. Hva var det så de tre landene var blitt enige om? Frihandel.Frihandel er en form for internasjonal handelspolitikk der mennesker og selskaper fra ulike land kan selge varer og tjenester til hverandre uten hinder. Med «uten hinder» mener vi at det ikke pålegges handelen tollavgifter, skatter eller andre restriksjoner, slik som kvoter som begrenser hvor mye som kan kjøpes og selges.

Frihandel: En form for internasjonal handelspolitikk der mennesker og selskaper fra ulike land kan selge varer og tjenester til hverandre uten hinder (tollavgifter, skatter eller andre restriksjoner, som kvoter).
+ Økt økonomisk vekst

Sett at du trenger å lære deg 50 gloser, eller 25 viktige begreper innen økonomi. Det finnes et verktøy som lar deg lære deg dette utenat på en effektiv og strukturert måte:

Nøkkelkort er et effektivt læringsverktøy, fordi de bygger på en av de kraftigste metodene for å lære seg noe utenat: uthenting. Uthenting går ut på at du selv forsøker å komme på eller «hente ut» informasjon fra hukommelsen din. Det er litt ironisk, men jo mer du henter informasjon ut fra hukommelsen din, jo bedre fester det seg der. Når du øver med nøkkelkort er det nettopp dette du gjør. Du forsøker å komme på ordene på egenhånd først, og ser kun på riktig svar etter at du selv har forsøkt.En annen stor fordel med nøkkelkort er at de gir deg tilbakemelding på hva du allerede kan godt, og hva du trenger å bruke mer tid på. Slik får du en statussjekk hver gang du øver med nøkkelkort. Ved å ta ut nøkkelkort du kan godt, får du brukt mer tid på de som er vanskelige. Det er også en god måte å prioritere på.Nøkkelkort går dessuten veldig raskt å lage, og det egner seg godt til repetisjon i små tidslommer, for eksempel når du sitter på bussen eller har et kvarter til overs før trening.

Nøkkelkort egner seg godt når du trenger å lære deg gloser, begreper, formler og enkeltfakta utenat, og er spesielt nyttige dersom du har mange slike å lære deg.

Du kan lage fysiske nøkkelkort av papir eller digitalt ved hjelp av en app, slik som Anki, Kahoot!, Quizlet, Studyblue og Brainscape.For å lage fysiske nøkkelkort:

Husk prinsippet om spredning. Det er mer effektivt å bryte læringen ned i flere korte økter fremfor en lang økt, og når du skal lære noe utenat blir det desto viktigere. Det er også bedre å jobbe litt med alle nøkkelkort hver dag, fremfor å dele de opp i mindre bunker og kun fokusere på noen få nøkkelkort i en sesjon (2).Det beste er å sette av litt tid hver dag eller uke (f.eks. 15 minutter) til å gå igjennom alle nøkkelkort du har. Det går også an å gå igjennom en bunke, til du klarer alle på første forsøk. Slik gjør du det: Gå igjennom bunken. Nøkkelkort du klarer på første forsøk, legger du i en egen bunke. De du ikke klarer, legger du bakerst i hovedbunken. Slik fortsetter du til du ikke har igjen flere kort i hovedbunken.

Hva har EU, NATO, LOL, ADHD, OL, og RADAR til felles? De er alle akronymer som står for noe annet. Et akronym dannes når man tar forbokstaven i en gruppe ord, f.eks. «North Atlantic Treaty Organization» og setter de sammen til et nytt ord, «NATO». I dagligtale brukes ofte akronymer for å spare tid når man snakker og skriver. Det hadde vært slitsomt om vi måtte sagt «United States of America» hver gang vi snakket om USA, eller «Norsk Rikskringkasting» hver gang vi snakket om NRK. I studiesammenheng derimot, er det å danne et akronym en hukommelsesteknikk som kan hjelpe deg med å huske en gruppe ord.


Du har nok lært noen akronymer allerede. På barneskolen lærer man jo akronymet «ROGGBIF» som står for regnbuens farger Rødt - Oransje - Gult - Grønt - Blått - Indigo - Fiolett. Og i idrett lærer man jo ofte å huske på ordet «RICE» som står for hvordan man behandler idrettsskader: "Rest", "Ice", "Compression", "Elevation"

Akronymer gjør det enklere og raskere å lære seg en gruppe ord utenat. Akronymet «slår sammen» flere ord til kun ett ord, med hint om hva de andre ordene er (og hvor mange ord det er). Slik reduserer akronymer mengden informasjon du må huske. Sett at du lærer årsakene til at 1. verdenskrig brøt ut. Teksten trekker frem imperialisme, allianser og militarisme. Disse stikkordene kan settes sammen til akronymet «mia». Akronymet forteller deg 1) At det er tre stikkord, og 2) gir deg hint om hva disse stikkordene er, og at de begynner med «m», «i» og «a».

Akronymer egner seg best når du skal lære deg en gruppe ord utenat, for eksempel stikkord til et tema, komponenter i en modell, stegene i en prosess, kjennetegn ved et fenomen, osv. For eksempel oppsummerer akronymet AIDA fire steg i en modell for kommunikasjon, «Awareness, Interest, Desire, Aciton».Det beste er om bokstavene kan danne et ord, f.eks. «TRAPP», eller noe som ligner på et ord, f.eks. «TRAP». Hvis ikke vil nok ikke et akronym være særlig til hjelp, siden akronymet i seg selv blir vanskelig å huske.Sett at du skal lære deg de fem verdensreligionene: buddhismen, hinduismen, islam, jødedommen og kristendommen. Forbokstavene til disse er B H I J K, men «BHIJK» eller andre varianter som «JIKHB» eller KIBJH» er ikke særlig enkelt å huske. Du bør altså heller bruke en annen hukommelsesteknikk.Når du skal lære noe utenat, kan det derfor være lurt å gjøre et raskt forsøk på å danne et akronym. Hvis ikke det lar seg gjøre, bruker du heller en annen hukommelsesteknikk, slik som setning, reiserute, historie eller nøkkelkort.

1. Ha alle ordene du skal lære utenat foran deg. (Skal du bruke akronym for å huske innholdet i en tekst, må du først lage stikkord.)
2. Skriv den første bokstaven til hvert ord på en linje.

Lek med rekkefølgen til disse bokstavene, enten i hodet eller ved å skrive ned ulike rekkefølger på papiret. Dersom de danner et ord, eller noe som ligner på et ord, så har du et akronym.

Å lage en setning er en hukommelsesteknikk som gjør det enklere å huske lister med ord utenat.

Hjernen vår husker enklere informasjon som er meningsfull eller morsom. En gruppe tilfeldige ord oppleves ikke som noen av delene, men det kan en setning gjøre.«Friterte ugler kan smake rart» er enklere å huske enn oppramsingen av landene «Frankrike, USA, Kina, Storbritannia, Russland». Det kan ta litt lenger tid å både danne en setning og å lære seg den, men når du først har gjort det har setningen de samme fordelene som et akronym.

Hjernen har en superkapasitet for alt som er visuelt. Faktisk er nesten 50% av hjernen i bruk når visuell informasjon behandles. Til sammenligning er bare rundt 10% i bruk når auditiv informasjon behandles (1). Resultatet av dette er at hjernen har en veldig god hukommelse for bilder, mye bedre enn ord, tall, datoer, formler osv. For eksempel har eksperimenter demonstrert at om man viser personer flere tusen bilder i strekk, kan de klare å huske rundt 90% av bildene flere dager senere (2). Forskning viser også at det er enklere å huske et ord sammen med et bilde, enn et ord alene (3).

Bilder som er litt sprøe, morsomme, flaue eller inneholder bevegelse, er enklere å huske enn kjedelige stillbilder (4). Hvis bildet er så flaut at du ikke tør fortelle det til noen andre, vil du antageligvis huske det svært godt. Poenget er ikke å finne et bilde som kan funke for alle, men å finne et bilde som kan funke for deg. Noen ganger kan det være lurt å bruke litt tid på å komme opp med et godt bilde. Kommer du opp med flere, men ikke synes et spesielt bilde er best, kan det være lurt å velge det første du kom opp med, siden dette mest sannsynlig vil være det letteste å huske.
Når du har bestemt deg for et bilde, så se det for deg flere ganger. Bruk fantasien og lev deg inn i bildet. Om du klarer å legge til lyd, lukt, eller smak vil det gjøre bildet enklere å huske.

Sett at du lærer himmelretningene på spansk: «Este» betyr øst og «oeste» betyr «vest». Disse er lette å forveksle. Så hva med et levende bilde? Det som skiller de to ordene er en «o», så det kan være lurt å lage et bilde for «oeste» som inkluderer en sirkel, noe som er rundt eller et objekt som begynner på bokstaven o. Samtidig bør bildet inneholde noe som du forbinder med «vest». Det kan være en person som bruker en rund badering som flytevest, eller du kan se for deg at du stirrer inn i det runde pistolløpet til en cowboy.

Sett at du skal lære deg utenat de faste medlemmene i FNs sikkerhetsråd: Frankrike, Storbritannia, Kina, USA, Russland. Altså fem ord. Først må du lage et bilde for hvert land, f.eks.

Sett at du skal lære deg utenat de fem vekstfasene i Greiners vekstmodell:1. Kreativitet2. Styring3. Delegering4. Koordinering5. SamarbeidHer kan du komme opp med følgende fem bilder:
1. Kreps (som forsøker å klype deg) for Kreativitet2. Fly som styrter for Styring3. Delfin (som hopper gjennom en ring) for Delegering4. Kor (som synger) for Koordinering5. Same (som joiker) for Samarbeid)

Sett at du skal lære deg utenat de faste medlemmene i FNs sikkerhetsråd: Frankrike, Storbritannia, Kina, USA, Russland. Først må du lage et bilde for hvert land, f.eks.

Baklengs planlegging er en teknikk du kan bruke for å få kontroll på tiden når du jobber med innleveringsoppgaver og prosjekter.

Ta utgangspunkt i sluttdato/innleveringsdato og spør deg selv hva som må gjøres Fortsett slik bakover til i dag.

20. mars: Innlevering
18.-19. mars: Kontroll og korrekturlesing
18. mars: Oppgave ferdig

En balansert ukeplan er en ukeplan der man ikke bare legger inn studietid, arbeid og forpliktelser, men også fritid og aktiviteter man ser frem til. Slik «balanseres» ukeplanen på en måte som gjør ukeplanene mer realistiske og hyggelige å følge.

En ukeplan gjør deg mer effektiv. I uka kan du spare tid og mentale krefter på å ha en plan. Da bare følger du planen din, i stedet for å måtte ha alle ukas forpliktelser i hodet og hele tiden ta stilling til når du skal gjøre hva. Samtidig er det lett å falle i en «perfekt student»-felle og planlegge altfor mye jobb og nesten ingen fritid. Resultatet kan bli en urealistisk plan du ikke klarer å følge. Det er i seg selv demotiverende, og kan føre til at du slutter å planlegge.
En «balansert ukeplan» derimot sørger for god vekting mellom jobb og fritid. Du planlegger alle gjøremål, men sørger også for å legge inn fritid og ting du ser frem til. Da blir planen mer realistisk og mer motiverende.

Bruk en fysisk kalender eller app på mobilen din og legg inn ulike aktiviteter. Husk å merke hva som er jobb og hva som er fritid. Ideelt sett bør du gjøre dette med farger. Du kan gjerne bruke flere farger– for eksempel en egen farge for trening.

Jo mer du har å gjøre, desto nyttigere er det å lage ukeplaner.

En gjøremålsliste er et verktøy som kan hjelpe deg å utnytte tiden mer effektivt. På gjøremålslisten fører du opp absolutt alt du kan komme på av store og små oppgaver.

Gjøremålslister hjelper deg med å få oversikt og sparer deg for tankekraft siden du slipper å gå rundt å holde alle gjøremålene i hodet. Når du har de på papiret er det også enklere å se hvilke gjøremål som bør gjøres først og om du kan slå flere fluer i en smekk.Det overfører tankene fra arbeidsminnet ditt til et trygt sted. I stedet for å gå rundt å huske på mange ting, trenger du bare å huske at du har en gjøremålsliste.

Å sette opp en tidsbrukoversikt er en aktivitet som gir deg et innblikk i hvor mange timer du bruker på ulike aktiviteter, som søvn, studier, streaming og så videre.

3. For hver aktivitet, tenk på hvor mange timer som går med per uke. Dersom du normalt legger deg kl. 23 og står opp kl. 7, sover du 8 timer per natt. Per uke gir det 56 timer. Dersom du bruker 2 timer på måltider om dagen, tilsvarer det 14 timer per uke. Slik fortsetter du for hver aktivitet.
4. Summer timene til alle aktivitetene og se hva du får. En uke har kun 168 timer. Dersom summen av timer i din oversikt er mindre enn dette så se hvilke aktiviteter som du bør oppjustere. Tilsvarende, har du mer enn 168 timer, må du redusere tiden du har estimert for noen av aktivitetene.

En vanlig utfordring når du skal jobbe på egenhånd er utallige utsettelser og dårlig fokus. Pomodoro er en teknikk som skal hjelpe deg å overvinne dette. Teknikken går ut på å strukturere arbeidet sitt i økter på 25 minutter. Teknikken ble oppfunnet av italieneren Francesco Cirillo som oppkalte den etter sin tomatformede klokke (pomodoro betyr tomat på italiensk.)

1. Gjør klar arbeidsplassen din. Finn frem alt du trenger og sett mobilen på lydløs.
2. La en klokke telle ned 25 minutter. Du kan bruke timeren på mobilen til dette.
3. Jobb så konsentrert du kan i de 25 minuttene. Dersom tankene dine kommer på avveie, så bare før de tilbake igjen til arbeidet.
4. Ta deg en 5 minutters pause der du belønner deg selv. Hør på favorittsangen din, lukk øynene og slapp av, gå en liten tur, lag deg en kopp te, lek litt med hunden din eller gjør noe annet avslappende som lar tankene fly fritt.
   
   

Er du ikke ferdig med arbeidet ditt etter en pomodoro kan du ta en ny pomodoro og så enda en pomodoro. Synes du det er vanskelig å begynne på igjen etter pausen kan du bruke en klokke til å telle ned pausen også.

Dersom du er inne i en god flyt kan du også fortsette utover de 25 minuttene. Da kan du også ta en lenger pause enn 5 minutter. For eksempel kan du jobbe i 50 minutter, etterfulgt av en 10 minutters pause.

Pomodoro bygger på flere viktige mekanismer i hjernen.

• Teknikken gir hjernen trening i å fokusere, slik at du jobber konsentrert når du først jobber.
• Korte, avslappende pauser bidrar til å overføre det du har lært til langtidshukommelsen, samtidig som hjernen rydder plass til ny læring (1).
• Forventningen om en belønnende pause på slutten av økta bidrar til å holde deg motivert i de 25 minuttene.
  
  Det er også en annen grunn til at pomodoro fungerer. Når du ikke har særlig lyst til å arbeide med noe, aktiveres hjernens smertesenter og du føler et ubehag. Men hvis du bare finner en måte å komme i gang på, vil det ubehaget gi seg etter noen minutter (2). Pomodoro-teknikken sikrer at du sitter lenge nok til at ubehaget gir seg.

En av de største hindrene for å oppnå fullt fokus er distraksjoner, slik som en TV som står på eller innkommende meldinger på mobilen. Tidligere mente mange at nøkkelen til å overvinne distraksjoner lå i å trene opp selvdisiplinen sin til å ignorere disse distraksjonene. Men nyere forskning tyder på at du vil ha mye større effekt av å fjerne distraksjonene i stedet for å bruke selvdisiplin på å bekjempe de.

Distraksjoner i form av innkommende meldinger kan også føre til multitasking. Multitasking er når du forsøker å gjøre flere oppgaver samtidig. Det føles ofte effektivt, men fører bare til at du bruker mer tid. For eksempel viste en studie at produktiviteten falt med 30-40% når forsøkspersoner multitasket fremfor å gjøre en oppgave om gangen (3).

Tenk over hva i omgivelsene dine som kan distrahere deg, fjern kildene eller studer et annet sted. Her er eksempler på de mest vanlige måtene å fjerne distraksjoner på:

• Finn deg et sted der du kan jobbe fri for avbrytelser og bråk. Hvis ikke, skaff deg øreplugger eller støydempende hodetelefoner. De sender også et «ikke forstyrr»-signal til andre.
• Sett mobilen din på lydløs og legg den ut av syne og utenfor rekkevidde, for eksempel i sekken din. Forskning viser at det å ha mobilen i nærheten når du studerer er distraherende, og at hjernen din tenker på den om den er i synsfeltet (1). Selv om du skulle føle deg rastløs uten mobil, viser forskning at du lærer bedre når den er fjernet (2).
• Hvis du skal bruke PC, så lukk alle vinduer som ikke er relevante og slå av varslinger. Du kan også vurdere å laste ned en nettsted-blokker, slik som Freedom, FocalFilter, SelfControl og StayFocused.
• Om du velger å høre på musikk når du lærer, så er det best å høre på instrumental musikk som ikke blir avbrutt av reklamepauser.
  

Når du ikke har særlig lyst til å arbeide med noe, aktiveres hjernens smertesenter og du føler et ubehag (1). Dette ubehaget forsvinner hvis du gjør noe som er morsommere, slik som å spille et spill på mobilen eller sjekke sosiale medier. Problemet da er at du ikke får studert, og senere kanskje får dårlig samvittighet for det. Men dersom du bare kan finne en måte å komme i gang på, vil ubehaget etter hvert gi seg. Da kommer du inn i en god arbeidsflyt, og det blir enklere å fokusere. Det er her Fem minutter-teknikken kommer inn.

Si til deg selv at du skal jobbe i fem minutter. Du forplikter deg altså ikke til noe mer enn det. Siden det kun er snakk om fem minutter, er det enkelt å sette i gang. Når det så har gått fem minutter er det opp til deg om du fortsetter å jobbe, men ofte vil du oppleve at ubehaget har gitt seg og at du har kommet inn i en flyt. På den måten har fem minutter-teknikken bidratt til å få deg over den største kneika – nemlig det å komme i gang.

(1) Lyons, Ian M. & Sian L. Beilock. "When math hurts: Math anxiety predicts pain network activation in anticipation of doing math." PLoS ONE 7, no. 10 (2012): e48076.

Hvorfor er det så vanskelig å nå målene vi setter oss? Forskere har funnet ut at det å ville oppnå noe ofte ikke er nok. Det som trengs er en plan for hvordan målet skal oppnås, og en plan for hvordan du skal håndtere utfordringer. Her kommer hvis-så inn (på engelsk kalles den implementation intentions). Hvis-så er en teknikk som hjelper deg å gjennomføre et mål du har satt deg. Teknikken går ut på å tenke på utfordringer som kan oppstå (hvis) og deretter hvordan du skal respondere på de (så).

1. Sett deg et mål. Det kan være å gjøre lekser med en gang du kommer hjem, fullføre 10 oppgaver, lese et kapittel, eller bruke to timer på å begynne på en innleveringsoppgave.
2. Tenk over hva den største utfordringen vil være for at du når målet. For eksempel at når det er på tide å gjennomføre, så har du mer lyst til å gjøre noe annet.
3. Bestem deg for en respons, altså hva du skal si til deg selv og gjøre når du støter på utfordringen. Et eksempel på en slik respons kan være at «Hvis jeg ikke føler for å gjøre lekser når jeg kommer hjem, så gjør jeg de allikevel».

Vanskeligere enn det er det ikke.

Når du bestemmer deg for en respons til en utfordring på forhånd og øver på den, blir det enklere å gjennomføre den når du støter på den faktiske utfordringen senere.

For å bruke tiden før en prøve eller eksamen mest mulig effektivt, er det lurt å tenke gjennom når og hvordan du skal forberede deg, i tillegg til hva du skal fokusere på. Med andre ord, for å bruke forberedelsestiden godt er det lurt å lage en plan.

1. Les over alle oppgavene du skal løse og sett et lite kryss ved dem som virker spesielt vanskelige.
2. Begynn med den vanskeligste oppgaven. Du vil antakeligvis stå fast etter bare noen minutter.
3. Så fort du står fast, gå videre til en enkel oppgave. Det er veldig viktig at du ikke bruker mer tid på den vanskelige oppgaven, men går videre til noen enkle oppgaver.
4. Returner til den vanskelige oppgaven etter at du har løst en eller flere enklere oppgaver.

Dersom det er flere vanskelige oppgaver kan du begynne med en vanskelig først, så gå videre til et par enklere oppgaver, begynne på en ny vanskelig oppgave og så videre. Når du er ferdig med alle de enkle oppgavene, forsøker du så godt du kan å løse alle de vanskelige oppgavene i samme rekkefølge som du begynte på dem.

Når hjernen ikke klarer å løse en oppgave og du går videre til noe annet, fortsetter hjernen allikevel med å løse oppgaven på egenhånd (1). Det skjer i hjernens avslappede nettverk (på engelsk task-negative mode) (2). Når hjernen har fått jobbet på egenhånd en stund, vil den ofte klare å finne en løsning. Du har kanskje merket dette hvis du har slitt med å komme på et navn. Etter litt tid plutselig «ramler» navnet ned fra himmelen. Da har hjernen jobbet på egenhånd med å forsøke å komme på navnet.Dette fenomenet kan du utnytte på prøver ved å begynne med vanskelige oppgaver. Når du står fast og går videre til enklere oppgaver, fortsetter hjernen å jobbe med den vanskelige oppgaven på egenhånd mens du fokuserer på å løse de enkle oppgavene. Når du senere returnerer til den vanskelige oppgaven er det større sjanse for at du får den til.

Tøff start-teknikken egner seg for skriftlige prøver som inneholder flere oppgaver. Den vil kun fungere om du har brukt litt tid på å forberede deg. Dersom du sliter med testangst og blir stressa av å begynne med de vanskeligste oppgavene, kan det være lurt å ikke ta i bruk denne teknikken.

TASK-strategien er beregnet på skriftlige prøver og eksamen som varer mellom 30 min og 6 timer.

Før du går løs på prøven, se hvor mange spørsmål som skal besvares og hvor mye tid du har per spørsmål. Har du for eksempel 2 timer til 4 oppgaver som teller like mye, betyr det at du maksimalt bør bruke en halvtime per oppgave. Følg tidsplanen. Trenger du mer tid til et spørsmål, kom heller tilbake til det på slutten av prøven dersom du har tid. Formålet med dette er å unngå å bruke for mye tid på noen spørsmål, og for lite tid på andre.

Les prøveinstruksjonene nøye og les hvert spørsmål flere ganger. Gå gjerne tilbake og les spørsmålet om igjen etter at du har begynt på svaret ditt. Formålet med dette er å unngå en dårlig karakter fordi du misforstod eller ikke traff helt riktig på spørsmålet.

Svar på spørsmålet etter beste evne.

Dersom du har tid til overs på slutten av prøven, bruk den til å kontrollere svarene dine. Les gjennom én gang til og se etter slurvefeil eller viktige poenger som du har glemt å ta med. Formålet med dette er å unngå en dårlig karakter fordi du gjorde en slurvefeil eller glemte å ta med viktige ting som du egentlig kan.

Last ned evalueringsskjemaet nedenfor.