Studieteknikkbibliotek

Eksempel 2 – Lese over notater før en prøve
I stedet for å bruke en time på å lese over notatene dine kvelden før prøven, les igjennom de 20 min to dager før og 2x20 minutter dagen før.

Når du aktivt tester deg selv jobber nervecellene i hjernen mye hardere enn når du bare passivt ser over eller lytter til informasjon. Denne ekstra anstrengelsen gjør at de nervecellene som holder på kunnskapen knytter seg tettere sammen, som videre gjør at kunnskapen fester seg bedre. Det er også en annen grunn til at testing er nyttig. Når du tester deg selv, får du tilbakemelding på hva du allerede kan, og hva du bør bruke mer tid på. Slik hjelper testing deg å identifisere de områdene du bør jobbe mer med.

Etter at du har jobbet litt med et tema, for eksempel etter at du har lest et kapittel, sett en video eller deltatt i en undervisningsøkt.

1. Les igjennom teksten/kapittelet.
2. Se bort fra teksten og forsøk å komme på det du har lest. Hva handlet teksten om og hva var det viktigste du lærte? Du kan snakke til deg selv eller skrive det ned.
3. Ta frem teksten igjen og se hvor mye du klarte.
4. Gjenta.

1. Ha notatene foran deg.
2. Uten å kikke, forsøk å huske på hva som står i dem.
3. Sjekk notatene dine og hvor mye du klarte å komme på.
4. Gjenta.

1. Gjør oppgaver på egenhånd, uten løsningsforslag synlig.
2. Se kun på løsningsforslaget når du ikke kommer videre, eller når du er ferdig og klar for å sjekke om du fikk til oppgaven.

1. Legg alle kortene i en bunke.
2. Ta opp et kort, og forsøk å komme på hva som står på baksiden. Snu kortet og se om du hadde rett. Fortsett til neste kort.
3. Etter hvert kan du dele bunken i flere bunker. Du kan ha en bunke for de vanskeligste begrepene, og bruke mer tid på den. Det er også lurt å stokke om rekkefølgen på kortene jevnlig.

1. Snakk til deg selv, en studievenn eller et familiemedlem.
2. Forsøk å komme på det du har lært. Forklar og fortell.
3. Du kan ha bok eller notater tilgjengelig, og ta en titt når du står fast.

• Roediger III, H. L., & Butler, A. C. (2011). The critical role of retrieval practice in long-term retention. Trends in cognitive sciences, 15(1), 20-27.
• Carpenter, S. K., & Pashler, H. (2007). Testing beyond words: Using tests to enhance visuospatial map learning. Psychonomic Bulletin & Review, 14(3), 474-478.
• Carpenter, S. K., Pashler, H., Wixted, J. T., & Vul, E. (2008). The effects of tests on learning and forgetting. Memory & Cognition, 36(2), 438-448.
• Dunlosky, J., Rawson, K. A., Marsh, E. J., Nathan, M. J., & Willingham, D. T. (2013). Improving students’ learning with effective learning techniques: Promising directions from cognitive and educational psychology. Psychological Science in the Public Interest, 14(1), 4-58.
• Karpicke, J. D., & Roediger, H. L. (2008). The critical importance of retrieval for learning. science, 319(5865), 966-968.
• Lyle, K. B., & Crawford, N. A. (2011). Retrieving essential material at the end of lectures improves performance on statistics exams. Teaching of Psychology, 38(2), 94-97.
• McDaniel, M. A., Agarwal, P. K., Huelser, B. J., McDermott, K. B., & Roediger III, H. L. (2011). Test-enhanced learning in a middle school science classroom: The effects of quiz frequency and placement. Journal of Educational Psychology, 103(2), 399.
• McDaniel, M. A., Thomas, R. C., Agarwal, P. K., McDermott, K. B., & Roediger, H. L. (2013). Quizzing in middle‐school science: Successful transfer performance on classroom exams. Applied Cognitive Psychology, 27(3), 360-372.
• Roediger III, H. L., & Karpicke, J. D. (2006). Test-enhanced learning: Taking memory tests improves long-term retention. Psychological science, 17(3), 249-255.
• Roediger III, H. L., Agarwal, P. K., McDaniel, M. A., & McDermott, K. B. (2011). Test-enhanced learning in the classroom: long-term improvements from quizzing. Journal of Experimental Psychology: Applied, 17(4), 382.
• Roediger III, H. L., Putnam, A. L., & Smith, M. A. (2011). Ten benefits of testing and their applications to educational practice. In Psychology of learning and motivation (Vol. 55, pp. 1-36). Academic Press.

Når du forklarer noe med egne ord, prosesserer du lærestoffet på en mye dypere måte enn når du bare ser eller hører informasjon.

Har du noen gang slitt med å komme på et navn, gitt opp, og så opplevd etter litt tid at navnet «ramler ned fra himmelen?» Når du har jobbet med en oppgave og så legger den vekk for å fokusere på noe annet, fortsetter nemlig hjernen å jobbe med oppgaven allikevel. Du merker ikke noe til denne prosessen, fordi den foregår utenfor din bevissthet. Denne effekten kalles for inkubasjonseffekten og kan utnyttes strategisk når du studerer.

Når du mikser rekkefølgen, blir læringen mer anstrengende, men det gjør også at du prosesserer lærestoffet dypere.

Det kan være lurt å mikse rekkefølgen når du har flere type oppgaver, begreper, fenomener som er løst knyttet til hverandre.

Miks rekkefølgen slik at du ikke har to like oppgaver/begreper på rad. Skal du gå igjennom noe flere ganger, så bytt rekkefølge hver gang.

Sett at du jobber med oppgaver for å regne ut arealet av forskjellige geometriske figurer, slik som trekant (T), firkant (F) og sirkel (S). Du har fem oppgaver til hver figur. I stedet for å gjøre alle fem oppgavene til trekantfiguren, så alle oppgavene til firkantfiguren, og så oppgavene til sirkelfiguren (TTTTT FFFFF SSSSS), bør du mikse om på rekkefølgen, og gjøre én oppgave om trekant, så en om firkant, så en om sirkel osv. (TFSTF STFSTF STFS).

Sett at du jobber med nøkkelkort for å lære deg utenat 10 gloser på tysk. I stedet for å gå igjennom nøkkelkortene i den samme rekkefølgen hver gang, bør du stokke om på rekkefølgen ordene kommer.
 Første gjennomgang: Haus, Mann, Katze, Zeitung, Auto, Wasser, Hafen, Garten, Weg, Hose

Sett at du har fem sider med notater som du ønsker å høre deg selv i. I stedet for å alltid gå igjennom notatene fra side 1 til side 5, kan du heller gå igjennom sidene i forskjellig rekkefølge.

Når du varierer måten du lærer på, bruker du den samme kunnskapen på flere ulike måter og det fører til dypere læring. Akkurat som det å se en bil fra ulike vinkler gir en bedre forståelse av bilens design.

Det er nemlig enklere å forstå noe når du kan se det. La oss bruke pentagon-figuren som eksempel. En pentagon kan forklares som «en figur med fem like lange sider satt sammen slik at alle indre vinkler er 108 grader.» Men det går mye raskere å forstå hva slags figur vi snakker om hvis vi bruker et bilde.

La oss ta et annet eksempel:

«Itaipu er det største vannkraftverket i Sør-Amerika. Til byggingen gikk det med 2,6 millioner tonn stål. Det tilsvarer 380 Eiffeltårn.»
Den siste detaljen her, «380 Eiffeltårn», gjør 2,6 millioner tonn stål mer meningsfullt, fordi vi kan se for oss Eiffeltårnet.

Når du lærer om Romerrikets utbredelse er det lurt å få det visualisert i form av et kart, men når du lærer om kontraktsrett i rettslære kan det være vanskeligere å visualisere lærestoffet. Det er altså ikke alt som lar seg visualisere like godt, men dersom det går an å uttrykke noe visuelt, så er det lurt å gjøre det.

Når du lærer om et tema, se om du kan:

• Finne en forklarende tegning eller bilde på nettet.
• Lage din egen tegning eller figur (ref teknikk #20 Grafisk framstilling).
• Lage et bilde i hodet ditt (ref teknikk #26 Levende bilde).

Hjernen har en superkapasitet for alt som er visuelt. Faktisk er nesten 50% av hjernen i bruk når visuell informasjon behandles. Til sammenligning er bare rundt 10% i bruk når auditiv informasjon behandles (1). Resultatet av dette er at hjernen har en veldig god hukommelse – og forståelse – for bilder, mye bedre enn ord, tall, datoer, formler osv. For eksempel har eksperimenter demonstrert at om man viser personer flere tusen bilder i strekk, kan de klare å huske rundt 90% av bildene flere dager senere (2). Forskning viser også at det er enklere å huske et ord sammen med et bilde, enn et ord alene (3).

Når du lærer kan du noen ganger gå deg vill i mengden detaljer. Noen ganger kan det være så mange detaljer at det er vanskelig å se hva lærestoffet egentlig handler om. Når du oppsummerer stoffet, tvinges du til å tenke over de store linjene. Da faller også detaljene enklere på plass.

Det er lurt å oppsummere på slutten av en læringsøkt, altså etter at du har brukt litt tid på å lære om et tema.

Det er best å oppsummere på egenhånd med egne ord, men du kan gjerne sammenligne din egen oppsummering med en annens oppsummering.

• Når du har lært noe nytt, forsøk å oppsummere hva det handler om med en setning eller to.
• Når du har lest et kapittel, forsøk å si eller skrive ned hva kapittelet handler om med 3-5 setninger.
  

Du lager en assosiasjon når du ser at noe du skal lære deg ligner eller kan knyttes til noe kjent. Sett at du skal lære om innseiling til havner og at man skal ha røde sjømerker på venstre side og grønne sjømerker på høyre side. Å assosiere sjømerker med en rød klokke kan hjelpe deg å lære dette. Da husker du at røde sjømerker skal være på venstre side, siden det er vanligst å bruke klokke på venstrearmen. Sett at du lærer om psykologen Mihaly Csikszentmihalyi. Etternavnet hans er vanskelig, men hvis du tenker at det uttales som «Chicks sent me high» har du dannet en kraftig assosiasjon som gjør det enkelt å huske. Skal du huske at Venstre er Norges eldste parti og Høyre Norges nest eldste parti, kan du assosiere det med skriveretning. Når vi skriver, begynner vi på venstre side av arket og skriver mot høyre.

Du lager en metafor når du ser at noe du skal lære har fellestrekk med et annet kjent fenomen. Når vi sier i biologi at mitokondriene er cellenes kraftverk som produserer energi til cellene, så bruker vi «kraftverk» som en metafor for å forstå mitokondriene sin rolle. Tilsvarende kan vi bruke «magnet» og «megafon» som metaforer i markedsføring hvis vi sier at «outbound markedsføring» er som å bruke en megafon, mens «inbound markedsføring» er som å bruke en magnet. Poenget er ikke å forsøke å danne en perfekt metafor, men en som fanger de viktigste aspektene ved det du skal lære deg.

En assosiasjon er enklere enn en metafor og brukes når du skal huske noe. En metafor brukes når du lærer noe mer komplisert og du ikke bare skal huske, men også forstå.Når du ser at Italia er formet som en støvel, danner du en assosiasjon, ikke en metafor. Mens når du tenker at hvite blodceller fungerer som et slags patruljerende politi så danner du en metafor, fordi da er også forståelse inne i bildet. Det er mulig å kombinere assosiasjoner og metaforer. For eksempel kan vi si at en nyre ser ut som en bønne (assosiasjon) og fungerer som et renseanlegg for blodet (metafor). Men i bunn og grunn er det ikke så viktig om du kaller forbindelsen du skaper for assosiasjon eller metafor.

Spør deg selv, hva minner dette om? Hva har dette fellestrekk med?

Assosiasjoner og metaforer fungerer fordi de lar deg utnytte velkjente og konkrete fenomener som du kan godt fra før. Fra et nevrovitenskapelig ståsted lar assosiasjoner og metaforer deg gjenbruke nervecelle-nettverk til å bygge nye nervecelle-nettverk. På engelsk kalles dette «neural reuse». Det er litt som å gjenbruke byggetegninger til et hus til å sette opp et nytt hus.

Å feile er ikke nødvendigvis negativt. Vi lærer jo av våre feil. Men da må vi først være klar over hva som er feil og helst hvorfor. Uten det, ingen forbedring. Her kommer tilbakemeldinger inn. Tilbakemeldinger kan komme fra en annen person, men også fra et løsningsforslag eller en bok. Når du for eksempel er usikker på om du har forstått noe, kan du dele din forståelse med en lærer eller medstudent, men du kan også sjekke den mot en forklaring i en bok eller på nett.

Tilbakemeldinger viser deg nøyaktig hva du bør jobbe mer med for å bli bedre. Med andre ord: å jobbe fokusert med de områdene hvor du har forbedringspotensial.

Du kan generere tilbakemeldinger selv eller motta dem fra andre. Her er noen eksempler:

• Prioriter oppgaver med løsningsforslag, slik at du har noe å sammenligne svaret ditt med.
• Når du leser, så test deg selv or å se hvor mye du faktisk husker fra det du har lest.
• Når du får tilbake innleveringer og prøver, så les gjennom tilbakemeldingene. Det kan også være lurt å selv evaluere hva som gikk bra og hva som kan bli bedre.
• Sammenlign svarene dine eller fremgangsmåten din med andre i klassen.

Når du lærer om et tema kan det derfor være lurt å tenke på hva du kan om temaet fra før av. Lærer du om den amerikanske revolusjonen kan du trekke paralleller til det du vet om den franske revolusjonen. Når du lærer nye verb i spansk og ser at «reconocer» (å kjenne igjen) er det samme som «conocer» (kjenne), bare med «re» foran, så har du knyttet det nye verbet til et verb du kan fra før av. Et annet eksempel fra spansk er hvis du lærer ordet for stein, «roca», og tenker at det ligner svært på det engelske «rock».

Når du trener med vekter for å bli sterkere, velger du ikke de letteste vektene. Du velger vekter som er litt tunge, men som du klarer å løfte. Etter hvert som musklene dine vokser, bytter du til tyngre vekter. Slik fortsetter musklene å vokse. På samme måte er læring mest effektivt når det du holder på med er akkurat passe vanskelig, slik at du må anstrenge deg litt. Bare pass på at det ikke er så vanskelig at du ikke får det til. Derfor bør du ikke velge de enkleste oppgavene, de enkleste tekstene eller gi deg når du har møtt minimumskravene. I stedet bør du pushe deg selv ut av «komfortsonen» og over i «vekstsonen».

• Når du raskt forstår noe nytt, forsøk å gå dypere. Kom opp med spørsmål og søk svar.
• Når du arbeider med oppgaver, så velg litt vanskelige oppgaver som utfordrer deg.
• Når du øver med nøkkelkort [LINK], så bruk mer tid på de kortene som er vanskelige.
• Når du leser over notatene dine, så bruk mest tid på det som er vanskelig å huske.

Det er enklere å sette sammen et puslespill om du først har sett et bilde av hvordan det ferdige puslespillet skal se ut. På samme måte er det enklere å forstå en tekst om du først har skaffet deg en grov oversikt over teksten. Det gir deg et rammeverk, eller noen knagger å henge informasjonen på.

Forskning viser at vi husker mer fra en tekst dersom vi har konkrete spørsmål vi finner svaret på.

Når du skal lese lengre tekster som du må lære deg skikkelig godt. Dersom teksten er kort, eller du bare ønsker å skumme igjennom den, er det ikke så relevant å komme opp med spørsmål.

Du kan enten komme opp med egne spørsmål eller bruke oppgavespørsmål som hører til teksten, dersom slike finnes.

Sett at du leser en tekst med tittel «Symbiose i naturen». Du kan da ha spørsmål som «Hva betyr symbiose?» og «Hva er forskjellen på symbiose i naturen og andre steder?»

Å markere viktige ord eller innhold med en markeringstusj hjelper deg å organisere innholdet i tekster og fremheve viktige deler. Slik kan det gå raskere å repetere det viktigste innholdet senere. Markerte tekster gjør det også enklere å ta gode notater, siden du allerede har valgt ut og markert viktig innhold.

Det er lurt å markere teksternår:

• Du må referere til teksten flere ganger, for eksempel i diskusjoner, oppgaveløsing, gruppearbeid, og på prøver (gitt at du får ha med teksten.)
• Du skal bruke teksten til repetisjon og ikke ønsker å lese igjennom alt flere ganger.
• Du skal ta notater fra teksten.

Hvis teksten er på papir, kan du kommentere i margen eller på post-it-lapper. Er teksten elektronisk kan du benytte kommentarverktøyet i programmet du bruker til å lese.