
Studieteknikkbibliotek
Denne siden inneholder en oversikt over 40 studieteknikker. Trykk på en teknikk for å få frem forklaring.
Type teknikker
#01

Spredning
Fordele tiden man skal bruke på kortere økter, spredt over flere dager.
Spredning er en kraftfull basisteknikk der du deler lange studieøkter opp i mindre økter spredd ut i tid, og helst over flere dager.
Derfor fungerer det
Derfor fungerer det
Søvn spiller en viktig rolle i læring. Når du sover mellom øktene, fester kunnskapen seg bedre i langtidshukommelsen. Forskning på effekten av spredning har pågått siden slutten av 1800-tallet, og at spredning fører til bedre langtidslæring er et av de mest robuste funnene i læringspsykologi.
Slik gjør du det
- Bryt arbeidsøkten din opp i flere mindre økter.
- La det gå litt tid mellom hver økt, helst mellom 1-7 dager, men ikke la det gå så lang tid at du glemmer absolutt alt.
- Dersom du skal ha en prøve eller eksamen, la den siste økta være kvelden før eller så tett opp til prøven/eksamenen som mulig.
Eksempel 1 – Regne oppgaver
I stedet for å gjøre 15 regneoppgaver på en mandag, gjør fem på mandag, fem på tirsdag og fem på torsdag.

Eksempel 2 – Lese over notater før en prøve
I stedet for å bruke en time på å lese over notatene dine kvelden før prøven, les igjennom de 20 min to dager før og 2x20 minutter dagen før.
I stedet for å bruke en time på å lese over notatene dine kvelden før prøven, les igjennom de 20 min to dager før og 2x20 minutter dagen før.

Kilder
- Smith, Christopher D., and Damian Scarf. "Spacing repetitions over long timescales: a review and a reconsolidation explanation." Frontiers in psychology 8 (2017): 962.
- Kornell, Nate, et al. "Spacing as the friend of both memory and induction in young and older adults." Psychology and aging 25.2 (2010): 498.
EKSEMPEL: Hvordan fysiske krefter virker på en boks.

EKSEMPEL: Hvor i kroppen milten sitter.

Basis
#02

Testing
Aktivt hente ut kunnskap ved å teste seg selv
Å teste seg selv er en kraftfull basisteknikk der du forsøker å komme på noe du har lært. Du tester deg selv når du jobber med oppgaver, øver med nøkkelkort, forsøker å gjengi hva du nettopp har lest, eller snakker om lærestoffet uten hjelpemidler.
Derfor fungerer det
Når du aktivt tester deg selv jobber nervecellene i hjernen mye hardere enn når du bare passivt ser over eller lytter til informasjon. Denne ekstra anstrengelsen gjør at de nervecellene som holder på kunnskapen knytter seg tettere sammen, som videre gjør at kunnskapen fester seg bedre. Det er også en annen grunn til at testing er nyttig. Når du tester deg selv, får du tilbakemelding på hva du allerede kan, og hva du bør bruke mer tid på. Slik hjelper testing deg å identifisere de områdene du bør jobbe mer med.
Når er det lurt å teste seg selv
Etter at du har jobbet litt med et tema, for eksempel etter at du har lest et kapittel, sett en video eller deltatt i en undervisningsøkt.
Slik gjør du det
Når du leser
- Les igjennom teksten/kapittelet.
- Se bort fra teksten og forsøk å komme på det du har lest. Hva handlet teksten om og hva var det viktigste du lærte? Du kan snakke til deg selv eller skrive det ned.
- Ta frem teksten igjen og se hvor mye du klarte.
- Gjenta.
Når du øver med notater
- Ha notatene foran deg.
- Uten å kikke, forsøk å huske på hva som står i dem.
- Sjekk notatene dine og hvor mye du klarte å komme på.
- Gjenta.
Når du gjør oppgaver
- Gjør oppgaver på egenhånd, uten løsningsforslag synlig.
- Se kun på løsningsforslaget når du ikke kommer videre, eller når du er ferdig og klar for å sjekke om du fikk til oppgaven.
Når du øver med nøkkelkort
- Legg alle kortene i en bunke.
- Ta opp et kort, og forsøk å komme på hva som står på baksiden. Snu kortet og se om du hadde rett. Fortsett til neste kort.
- Etter hvert kan du dele bunken i flere bunker. Du kan ha en bunke for de vanskeligste begrepene, og bruke mer tid på den. Det er også lurt å stokke om rekkefølgen på kortene jevnlig.
Når du øver med nøkkelkort
- Snakk til deg selv, en studievenn eller et familiemedlem.
- Forsøk å komme på det du har lært. Forklar og fortell.
- Du kan ha bok eller notater tilgjengelig, og ta en titt når du står fast.
Kilder
- Roediger III, H. L., & Butler, A. C. (2011). The critical role of retrieval practice in long-term retention. Trends in cognitive sciences, 15(1), 20-27.
- Carpenter, S. K., & Pashler, H. (2007). Testing beyond words: Using tests to enhance visuospatial map learning. Psychonomic Bulletin & Review, 14(3), 474-478.
- Carpenter, S. K., Pashler, H., Wixted, J. T., & Vul, E. (2008). The effects of tests on learning and forgetting. Memory & Cognition, 36(2), 438-448.
- Dunlosky, J., Rawson, K. A., Marsh, E. J., Nathan, M. J., & Willingham, D. T. (2013). Improving students’ learning with effective learning techniques: Promising directions from cognitive and educational psychology. Psychological Science in the Public Interest, 14(1), 4-58.
- Karpicke, J. D., & Roediger, H. L. (2008). The critical importance of retrieval for learning. science, 319(5865), 966-968.
- Lyle, K. B., & Crawford, N. A. (2011). Retrieving essential material at the end of lectures improves performance on statistics exams. Teaching of Psychology, 38(2), 94-97.
- McDaniel, M. A., Agarwal, P. K., Huelser, B. J., McDermott, K. B., & Roediger III, H. L. (2011). Test-enhanced learning in a middle school science classroom: The effects of quiz frequency and placement. Journal of Educational Psychology, 103(2), 399.
- McDaniel, M. A., Thomas, R. C., Agarwal, P. K., McDermott, K. B., & Roediger, H. L. (2013). Quizzing in middle‐school science: Successful transfer performance on classroom exams. Applied Cognitive Psychology, 27(3), 360-372.
- Roediger III, H. L., & Karpicke, J. D. (2006). Test-enhanced learning: Taking memory tests improves long-term retention. Psychological science, 17(3), 249-255.
- Roediger III, H. L., Agarwal, P. K., McDaniel, M. A., & McDermott, K. B. (2011). Test-enhanced learning in the classroom: long-term improvements from quizzing. Journal of Experimental Psychology: Applied, 17(4), 382.
- Roediger III, H. L., Putnam, A. L., & Smith, M. A. (2011). Ten benefits of testing and their applications to educational practice. In Psychology of learning and motivation (Vol. 55, pp. 1-36). Academic Press.
Basis
#03

Forklare
Forklare det man har lært med egne ord, enten til andre eller seg selv.
Å forklare er en kraftfull basisteknikk som du kan bruke for å utvikle forståelsen av det du skal lære. Den går ut på å forklare det du har lært eller gjort med egne ord.
Derfor fungerer det
Når du forklarer noe med egne ord, prosesserer du lærestoffet på en mye dypere måte enn når du bare ser eller hører informasjon.
Slik gjør du det
Når du løser oppgaver
- Ha løsningsforslaget til oppgaven tilgjengelig.
- Løs oppgaven på egenhånd.
- Etter hvert som du løser oppgaven, forsøk å forklare (til deg selv) hvorfor du gjør de ulike stegene som du gjør. Spør "Hvorfor gjør jeg dette?" og kom så opp med en forklaring.
Når du leser
- Les om et tema eller et fenomen, f.eks. "Hva er et lynnedslag?"
- Forsøk å forklare det du nettopp leste med egne ord.
Kilder
- Berry, D. C. (1983). Metacognitive experience and transfer of logical reasoning. The Quarterly Journal of Experimental Psychology Section A, 35(1), 39-49.
- Chi, M. T., De Leeuw, N., Chiu, M. H., & LaVancher, C. (1994). Eliciting self-explanations improves understanding. Cognitive science, 18(3), 439-477.
- Dunlosky, J., Rawson, K. A., Marsh, E. J., Nathan, M. J., & Willingham, D. T. (2013). Improving students’ learning with effective learning techniques: Promising directions from cognitive and educational psychology. Psychological Science in the Public Interest, 14(1), 4-58.
- Pressley, M., McDaniel, M. A., Turnure, J. E., Wood, E., & Ahmad, M. (1987). Generation and precision of elaboration: Effects on intentional and incidental learning. Journal of Experimental Psychology: Learning, Memory, and Cognition, 13(2), 291.
- Rittle‐Johnson, B. (2006). Promoting transfer: Effects of self‐explanation and direct instruction. Child development, 77(1), 1-15.
- Willoughby, T., & Wood, E. (1994). Elaborative interrogation examined at encoding and retrieval. Learning and Instruction, 4(2), 139-149.
Basis
#04

Inkubere
Når man sliter, la problemet ligge og inkubere en stund før man fortsetter på det.
Å inkubere er en teknikk du kan bruke når du står fast, ikke kommer på noe du egentlig kan, eller sliter med å forstå hvordan du skal løse en vanskelig oppgave.
Å inkubere vil si å forlate det du jobber med ved å ta en pause, jobbe med noe annet, eller bare vente en dag eller to før du fortsetter.
Derfor fungerer det
Har du noen gang slitt med å komme på et navn, gitt opp, og så opplevd etter litt tid at navnet «ramler ned fra himmelen?» Når du har jobbet med en oppgave og så legger den vekk for å fokusere på noe annet, fortsetter nemlig hjernen å jobbe med oppgaven allikevel. Du merker ikke noe til denne prosessen, fordi den foregår utenfor din bevissthet. Denne effekten kalles for inkubasjonseffekten og kan utnyttes strategisk når du studerer.
Når kan det være lurt å inkubere
Du kan inkubere når du:
Du kan inkubere når du:
- Ikke forstår noe du leser.
- Ikke får til en oppgave.
- Sliter med prosjektarbeid og innleveringsoppgaver.
- Ikke får til en oppgave på en prøve eller eksamen
Slik inkuberer du
- Jobb litt med lærestoffet til du eventuelt står fast.
- Ta en pause, gjør noe annet.
- Fortsett der du stod fast tidligere.
Lesing og oppgaveløsing
- Jobb/les til du står fast. Fortsett å jobbe i 1-2 minutter for å være sikker på at du virkelig står fast.
- Ta deg en pause fra det du holder på med – jobb litt med et annet fag, gå en tur, spis et måltid, tren, ta en dusj, gjør litt husarbeid osv.
- Imens inkuberer den vanskelige oppgaven.Gå tilbake til den vanskelige teksten eller oppgaven og gi det et nytt forsøk. Du vil ha mye større sjanse for å klare det nå.
Prøver og eksamen
- Jobb med den vanskelige oppgaven til du står fast.
- Gå videre og gjør heller noen enklere oppgaver. Imens inkuberer den vanskelige oppgaven.
- Gå tilbake til den vanskelige oppgaven. Du vil ha større sjanse for å få den til nå.
Skriving
- Begynn på skriveoppgaven ved å skrive ned noen stikkord. Begynn med åpningen.
- I det du synes det begynner å gå treigt, ta deg en pause eller jobb med noe annet. Imens inkuberer den vanskelige oppgaven.
- Fortsett der du slapp.
Kilder
- Fox, MD, et al. “The human brain is intrinsically organized into dynamic, anticorrelated functional networks.” PNAS 102, (2005): 9673 – 9678.
- Raichle, Marcus E. “The brain's default mode network.” Annu Rev Neurosci 38, (2015): 433-447.
- Christoff, K., et al. "Mind-wandering as spontaneous thought: A dynamic framework." Nat Rev Neurosci 17, no. 11 (2016): 718-731.
- Sio, U. N. and T. C. Ormerod. “Does incubation enhance problem-solving? A meta-analytic review.” Psychological Bulletin of Science, Technology & Society, (2009): 135.
Basis
#05

Mikse
Mikse rekkefølgen på relaterte temaer, begreper og oppgaver.
Miksing er en kraftfull basisteknikk der du mikser rekkefølgen på oppgaver og begreper i et fag for å lære mer effektivt.
Derfor fungerer det
Når du mikser rekkefølgen, blir læringen mer anstrengende, men det gjør også at du prosesserer lærestoffet dypere.
Når kan det være lurt å mikse
Det kan være lurt å mikse rekkefølgen når du har flere type oppgaver, begreper, fenomener som er løst knyttet til hverandre.
Slik gjør du det
Miks rekkefølgen slik at du ikke har to like oppgaver/begreper på rad. Skal du gå igjennom noe flere ganger, så bytt rekkefølge hver gang.
Eksempel 1 - Matteoppgaver
Sett at du jobber med oppgaver for å regne ut arealet av forskjellige geometriske figurer, slik som trekant (T), firkant (F) og sirkel (S). Du har fem oppgaver til hver figur. I stedet for å gjøre alle fem oppgavene til trekantfiguren, så alle oppgavene til firkantfiguren, og så oppgavene til sirkelfiguren (TTTTT FFFFF SSSSS), bør du mikse om på rekkefølgen, og gjøre én oppgave om trekant, så en om firkant, så en om sirkel osv. (TFSTF STFSTF STFS).
Eksempel 2 - Tyskgloser
Sett at du jobber med nøkkelkort for å lære deg utenat 10 gloser på tysk. I stedet for å gå igjennom nøkkelkortene i den samme rekkefølgen hver gang, bør du stokke om på rekkefølgen ordene kommer.
Første gjennomgang: Haus, Mann, Katze, Zeitung, Auto, Wasser, Hafen, Garten, Weg, Hose
Første gjennomgang: Haus, Mann, Katze, Zeitung, Auto, Wasser, Hafen, Garten, Weg, Hose
Andre gjennomgang: Zeitung, Hafen, Katze, Haus, Auto, Wasser, Garten, Weg, Hose, Mann
Eksempel 3 – Gå gjennom notater
Sett at du har fem sider med notater som du ønsker å høre deg selv i. I stedet for å alltid gå igjennom notatene fra side 1 til side 5, kan du heller gå igjennom sidene i forskjellig rekkefølge.
Kilder
- Carvalho, Paulo F and Robert L Goldstone. "When does interleaving practice improve learning?" In The Cambridge Handbook of Cognition and Education, edited by J. Dunlosky and K. A. Rawson, 2019.
- Eglington, Luke G and Sean HK Kang. "Interleaved presentation benefits science category learning." Journal of Applied Research in Memory and Cognition 6, no. 4 (2017): 475-485.
- Pan, Steven C, et al. "The Synergistic Benefits of Systematic and Random Interleaving for Second Language Grammar Learning." Journal of Applied Research in Memory and Cognition 8, no. 4 (2019): 450-462.
- Rohrer, Doug, et al. "The scarcity of interleaved practice in mathematics textbooks." Educational Psychology Review, (2020): 1-11.
- Soderstrom, Nicholas C., and Robert A. Bjork. "Learning versus performance: An integrative review." Perspectives on Psychological Science 11.2 (2015): 176-199.
Basis
#06

Variere
Variere måten man lærer på.
Variere måten man lærer på.
Å variere er en kraftfull basisteknikk der du sørger for variasjon i måten du lærer på.
Derfor fungerer det
Når du varierer måten du lærer på, bruker du den samme kunnskapen på flere ulike måter og det fører til dypere læring. Akkurat som det å se en bil fra ulike vinkler gir en bedre forståelse av bilens design.
Slik gjør du det
- Når du skal lære om et tema, varier metoden du bruker for å lære (lese, se video, lage notater, gjøre oppgaver).
- Når du leser, les om det samme temaet fra ulike kilder (forskjellige bøker, artikler på nett osv.)
- Når du studerer på egenhånd, varier hvor du sitter når du studerer På grunn av noe som kalles konteksteffekten er miljøet du studerer i knyttet til det du lærer Når du varierer miljøet, påvirker det også læringen positivt.
Kilder
- Shea, Charles H., and Robert M. Kohl. "Specificity and variability of practice." Research quarterly for exercise and sport 61.2 (1990): 169-177
- .Slamecka, Norman J., and Peter Graf. "The generation effect: Delineation of a phenomenon." Journal of experimental Psychology: Human learning and Memory 4.6 (1978): 592.
- Goode, Michael K., Lisa Geraci, and Henry L. Roediger. "Superiority of variable to repeated practice in transfer on anagram solution." Psychonomic Bulletin & Review 15.3 (2008): 662-666.
Basis
#07

Visualisere
Finne bilder eller lage seg bilder av det man skal lære seg.
Finne bilder eller lage seg bilder av det man skal lære seg.
Å visualisere er en kraftfull basisteknikk der du forsøker å gjøre lærestoffet visuelt, enten ved å finne bilder og figurer, tegne eller bruke fantasien til å se det for deg.
Det er nemlig enklere å forstå noe når du kan se det. La oss bruke pentagon-figuren som eksempel. En pentagon kan forklares som «en figur med fem like lange sider satt sammen slik at alle indre vinkler er 108 grader.» Men det går mye raskere å forstå hva slags figur vi snakker om hvis vi bruker et bilde.
La oss ta et annet eksempel:
«Itaipu er det største vannkraftverket i Sør-Amerika. Til byggingen gikk det med 2,6 millioner tonn stål. Det tilsvarer 380 Eiffeltårn.»
Den siste detaljen her, «380 Eiffeltårn», gjør 2,6 millioner tonn stål mer meningsfullt, fordi vi kan se for oss Eiffeltårnet.
Den siste detaljen her, «380 Eiffeltårn», gjør 2,6 millioner tonn stål mer meningsfullt, fordi vi kan se for oss Eiffeltårnet.
Når kan det være lurt å visualisere lærestoffet
Når du lærer om Romerrikets utbredelse er det lurt å få det visualisert i form av et kart, men når du lærer om kontraktsrett i rettslære kan det være vanskeligere å visualisere lærestoffet. Det er altså ikke alt som lar seg visualisere like godt, men dersom det går an å uttrykke noe visuelt, så er det lurt å gjøre det.
Slik gjør du det
Når du lærer om et tema, se om du kan:
Hvorfor det kan være lurt å visualisere
Hjernen har en superkapasitet for alt som er visuelt. Faktisk er nesten 50% av hjernen i bruk når visuell informasjon behandles. Til sammenligning er bare rundt 10% i bruk når auditiv informasjon behandles (1). Resultatet av dette er at hjernen har en veldig god hukommelse – og forståelse – for bilder, mye bedre enn ord, tall, datoer, formler osv. For eksempel har eksperimenter demonstrert at om man viser personer flere tusen bilder i strekk, kan de klare å huske rundt 90% av bildene flere dager senere (2). Forskning viser også at det er enklere å huske et ord sammen med et bilde, enn et ord alene (3).
Kilder
- (1) Oakley, Barbara A and Terrence J Sejnowski. "What we learned from creating one of the world’s most popular MOOCs." npj Science of Learning 4, (2019): Article number 7.
- (2) Standing, Lionel, et al. "Perception and memory for pictures: Single-trial learning of 2500 visual stimuli." Psychonomic Science 19, no. 2 (1970): 73-74.
- (3) Whitehouse, A. J., Maybery, M. T., & Durkin, K. (2006). The development of the picture‐superiority effect. British Journal of Developmental Psychology, 24(4), 767-773.
Basis
#08

Oppsummere
Trekke ut det viktigste i en oppsummering.
Trekke ut det viktigste i en oppsummering.
Å oppsummere er en kraftfull basisteknikk der du trekker ut det viktigste fra lærestoffet.
Derfor fungerer det
Når du lærer kan du noen ganger gå deg vill i mengden detaljer. Noen ganger kan det være så mange detaljer at det er vanskelig å se hva lærestoffet egentlig handler om. Når du oppsummerer stoffet, tvinges du til å tenke over de store linjene. Da faller også detaljene enklere på plass.
Når er det lurt å oppsummere
Det er lurt å oppsummere på slutten av en læringsøkt, altså etter at du har brukt litt tid på å lære om et tema.
Slik gjør du det
Det er best å oppsummere på egenhånd med egne ord, men du kan gjerne sammenligne din egen oppsummering med en annens oppsummering.
- Når du har lært noe nytt, forsøk å oppsummere hva det handler om med en setning eller to.
- Når du har lest et kapittel, forsøk å si eller skrive ned hva kapittelet handler om med 3-5 setninger.
Basis
#09

Assosiasjon/Metafor
Danne assosiasjoner eller metaforer for nye begreper.
Danne assosiasjoner eller metaforer for nye begreper.
Å danne en assosiasjon eller metafor er en kraftfull basisteknikk der du sammenligner et nytt fenomen eller begrep med noe annet du kan godt.
Assosiasjon
Du lager en assosiasjon når du ser at noe du skal lære deg ligner eller kan knyttes til noe kjent. Sett at du skal lære om innseiling til havner og at man skal ha røde sjømerker på venstre side og grønne sjømerker på høyre side. Å assosiere sjømerker med en rød klokke kan hjelpe deg å lære dette. Da husker du at røde sjømerker skal være på venstre side, siden det er vanligst å bruke klokke på venstrearmen. Sett at du lærer om psykologen Mihaly Csikszentmihalyi. Etternavnet hans er vanskelig, men hvis du tenker at det uttales som «Chicks sent me high» har du dannet en kraftig assosiasjon som gjør det enkelt å huske. Skal du huske at Venstre er Norges eldste parti og Høyre Norges nest eldste parti, kan du assosiere det med skriveretning. Når vi skriver, begynner vi på venstre side av arket og skriver mot høyre.
Metafor
Du lager en metafor når du ser at noe du skal lære har fellestrekk med et annet kjent fenomen. Når vi sier i biologi at mitokondriene er cellenes kraftverk som produserer energi til cellene, så bruker vi «kraftverk» som en metafor for å forstå mitokondriene sin rolle. Tilsvarende kan vi bruke «magnet» og «megafon» som metaforer i markedsføring hvis vi sier at «outbound markedsføring» er som å bruke en megafon, mens «inbound markedsføring» er som å bruke en magnet. Poenget er ikke å forsøke å danne en perfekt metafor, men en som fanger de viktigste aspektene ved det du skal lære deg.
Forskjellen på assosiasjon og metafor
En assosiasjon er enklere enn en metafor og brukes når du skal huske noe. En metafor brukes når du lærer noe mer komplisert og du ikke bare skal huske, men også forstå.Når du ser at Italia er formet som en støvel, danner du en assosiasjon, ikke en metafor. Mens når du tenker at hvite blodceller fungerer som et slags patruljerende politi så danner du en metafor, fordi da er også forståelse inne i bildet. Det er mulig å kombinere assosiasjoner og metaforer. For eksempel kan vi si at en nyre ser ut som en bønne (assosiasjon) og fungerer som et renseanlegg for blodet (metafor). Men i bunn og grunn er det ikke så viktig om du kaller forbindelsen du skaper for assosiasjon eller metafor.
Slik gjør du det
Spør deg selv, hva minner dette om? Hva har dette fellestrekk med?
Derfor fungerer det
Assosiasjoner og metaforer fungerer fordi de lar deg utnytte velkjente og konkrete fenomener som du kan godt fra før. Fra et nevrovitenskapelig ståsted lar assosiasjoner og metaforer deg gjenbruke nervecelle-nettverk til å bygge nye nervecelle-nettverk. På engelsk kalles dette «neural reuse». Det er litt som å gjenbruke byggetegninger til et hus til å sette opp et nytt hus.
Kilder
- Anderson, Michael L. "Neural reuse: A fundamental organizational principle of the brain." Behavioral and Brain Sciences 33, no. 04 (2010): 245-266.
- Botha, Elaine. "Why metaphor matters in education." South African Journal of Education 29.4 (2009).
Basis
#10

Få tilbakemelding
F.eks. sammenligne med fasit/løsningsforslag eller få det muntlig.
F.eks. sammenligne med fasit/løsningsforslag eller få det muntlig.
Å søke tilbakemeldinger er en kraftfull basisteknikk.
Å feile er ikke nødvendigvis negativt. Vi lærer jo av våre feil. Men da må vi først være klar over hva som er feil og helst hvorfor. Uten det, ingen forbedring. Her kommer tilbakemeldinger inn. Tilbakemeldinger kan komme fra en annen person, men også fra et løsningsforslag eller en bok. Når du for eksempel er usikker på om du har forstått noe, kan du dele din forståelse med en lærer eller medstudent, men du kan også sjekke den mot en forklaring i en bok eller på nett.
Hvorfor det fungerer
Tilbakemeldinger viser deg nøyaktig hva du bør jobbe mer med for å bli bedre. Med andre ord: å jobbe fokusert med de områdene hvor du har forbedringspotensial.
Slik gjør du det
Du kan generere tilbakemeldinger selv eller motta dem fra andre. Her er noen eksempler:
- Prioriter oppgaver med løsningsforslag, slik at du har noe å sammenligne svaret ditt med.
- Når du leser, så test deg selv or å se hvor mye du faktisk husker fra det du har lest.
- Når du får tilbake innleveringer og prøver, så les gjennom tilbakemeldingene. Det kan også være lurt å selv evaluere hva som gikk bra og hva som kan bli bedre.
- Sammenlign svarene dine eller fremgangsmåten din med andre i klassen.
Kilder
- Hattie, John, and Helen Timperley. "The power of feedback." Review of educational research 77.1 (2007): 81-112.
- Wisniewski, Benedikt, Klaus Zierer, and John Hattie. "The power of feedback revisited: A meta-analysis of educational feedback research." Frontiers in Psychology 10 (2020): 3087.
Basis
#11

Knytt til noe du kan
Se hvordan nye begreper henger sammen med ting man kan fra før.
Se hvordan nye begreper henger sammen med ting man kan fra før.
Å knytte ny kunnskap til tidligere kunnskap er en kraftig basisteknikk. Akkurat som at et hus står stødigere på en grunnmur, hjelper gammel kunnskap deg med å feste ny kunnskap.
Når du lærer om et tema kan det derfor være lurt å tenke på hva du kan om temaet fra før av. Lærer du om den amerikanske revolusjonen kan du trekke paralleller til det du vet om den franske revolusjonen. Når du lærer nye verb i spansk og ser at «reconocer» (å kjenne igjen) er det samme som «conocer» (kjenne), bare med «re» foran, så har du knyttet det nye verbet til et verb du kan fra før av. Et annet eksempel fra spansk er hvis du lærer ordet for stein, «roca», og tenker at det ligner svært på det engelske «rock».
Slik gjør du det
- Hva kan jeg om dette fra før av?
- Hva annet kan jeg som er relevant for det jeg skal lære?
Kilder
- Brod, Garvin, Markus Werkle-Bergner, and Yee Lee Shing. "The influence of prior knowledge on memory: a developmental cognitive neuroscience perspective." Frontiers in behavioral neuroscience 7 (2013): 139.
- Tobias, Sigmund. "Interest, prior knowledge, and learning." Review of educational Research 64.1 (1994): 37-54.
- Hailikari, Telle, Nina Katajavuori, and Sari Lindblom-Ylanne. "The relevance of prior knowledge in learning and instructional design." American journal of pharmaceutical education 72.5 (2008).
Basis
#12

Utfordre
Sørge for rett vanskelighetsgrad, at man utfordrer seg selv, ikke for mye, ikke for lite.
Sørge for rett vanskelighetsgrad, at man utfordrer seg selv, ikke for mye, ikke for lite.
Å utfordre seg selv er en kraftig basisteknikk.
Når du trener med vekter for å bli sterkere, velger du ikke de letteste vektene. Du velger vekter som er litt tunge, men som du klarer å løfte. Etter hvert som musklene dine vokser, bytter du til tyngre vekter. Slik fortsetter musklene å vokse. På samme måte er læring mest effektivt når det du holder på med er akkurat passe vanskelig, slik at du må anstrenge deg litt. Bare pass på at det ikke er så vanskelig at du ikke får det til. Derfor bør du ikke velge de enkleste oppgavene, de enkleste tekstene eller gi deg når du har møtt minimumskravene. I stedet bør du pushe deg selv ut av «komfortsonen» og over i «vekstsonen».
Slik gjør du det
- Når du raskt forstår noe nytt, forsøk å gå dypere. Kom opp med spørsmål og søk svar.
- Når du arbeider med oppgaver, så velg litt vanskelige oppgaver som utfordrer deg.
- Når du øver med nøkkelkort [LINK], så bruk mer tid på de kortene som er vanskelige.
- Når du leser over notatene dine, så bruk mest tid på det som er vanskelig å huske.
Kilder
- Ericsson, K. Anders, Ralf T. Krampe, and Clemens Tesch-Römer. "The role of deliberate practice in the acquisition of expert performance." Psychological review 100.3 (1993): 363.
Basis
#13

Oversiktslese
Se på bilder og overskrifter før man leser gjennom i normal hastighet.
Se på bilder og overskrifter før man leser gjennom i normal hastighet.
Det er enklere å sette sammen et puslespill om du først har sett et bilde av hvordan det ferdige puslespillet skal se ut. På samme måte er det enklere å forstå en tekst om du først har skaffet deg en grov oversikt over teksten. Det gir deg et rammeverk, eller noen knagger å henge informasjonen på.
Slik oversiktsleser du
- Finn ut hvor lang teksten er for å danne et inntrykk av omfanget.
- Les oppsummeringen til teksten (dersom den finnes). Den befinner seg enten på starten eller slutten av teksten.
- Bla deg igjennom teksten. Se på overskrifter, underoverskrifter, ord som er uthevet, illustrasjoner og grafer.
I bildet nedenfor ser du et eksempel på en tre sider lang tekst. Den blå fargen viser innholdet du bør lese for å skaffe deg oversikt.

Når er det lurt å oversiktslese
Det er lurt å oversiktslese når du skal lese lengre tekster som du må lære deg skikkelig godt. Dersom teksten er kort er det ikke nødvendig.
Kilder
- Graves, Michael F., Cheryl L. Cooke, and Michael J. Laberge. "Effects of previewing difficult short stories on low ability junior high school students' comprehension, recall, and attitudes." Reading Research Quarterly (1983): 262-276.
- Hood, M. (1981). The effect of previewing on the recall of high school students. Unpublished master’s thesis, University of Minnesota, Minneapolis.
Lese
#14

Ha spørsmål
Ha spørsmål man ønsker svar på i bakholdet mens man leser.
Ha spørsmål man ønsker svar på i bakholdet mens man leser.
Ha noen spørsmål til teksten som du kan besvare mens du leser igjennom eller etterpå.
Hvorfor ha spørsmål
Forskning viser at vi husker mer fra en tekst dersom vi har konkrete spørsmål vi finner svaret på.
Når bør du bruke spørsmål
Når du skal lese lengre tekster som du må lære deg skikkelig godt. Dersom teksten er kort, eller du bare ønsker å skumme igjennom den, er det ikke så relevant å komme opp med spørsmål.
Slik gjør du det
Du kan enten komme opp med egne spørsmål eller bruke oppgavespørsmål som hører til teksten, dersom slike finnes.
- Oppgavespørsmål: Se om det finnes oppgavespørsmål på slutten av teksten, lenger bak i boka eller i et eget oppgavehefte. Dersom det er svært mange spørsmål, kan du velge ut de viktigste, eller mest interessante.
- Egne spørsmål: Tenk over hva du lurer på, og hva du ønsker å lære med å lese igjennom teksten. Formuler noen spørsmål basert på dette. Det kan være lurt å skrive de ned.
Eksempel
Sett at du leser en tekst med tittel «Symbiose i naturen». Du kan da ha spørsmål som «Hva betyr symbiose?» og «Hva er forskjellen på symbiose i naturen og andre steder?»
Kilder
- Rickards, J.P. (1976). Stimulating high-level comprehension by interspersing questions in text passages. Educational Technology, 16(11), 13–17
- Rickards, J.P., & Hatcher, C.W. (1977–1978). Interspersed meaningful learning questions as semantic cues for poor comprehenders. Reading Research Quarterly, 13(4), 538–553. doi:10.2307/747511
- Yost, M., Avila, L., & Vexler, E.B. (1977). Effect on learning of postinstructional responses to questions of differing degrees of complexity. Journal of Educational Psychology, 69(4), 399–408. doi:10.1037/0022-0663.69.4.399
Lese
#15

Markere
Markere viktig innhold med markeringstusj.
Markere viktig innhold med markeringstusj.
Write your awesome label here.
Å markere viktige ord eller innhold med en markeringstusj hjelper deg å organisere innholdet i tekster og fremheve viktige deler. Slik kan det gå raskere å repetere det viktigste innholdet senere. Markerte tekster gjør det også enklere å ta gode notater, siden du allerede har valgt ut og markert viktig innhold.
Når er det lurt å markere
Det er lurt å markere teksternår:
- Du må referere til teksten flere ganger, for eksempel i diskusjoner, oppgaveløsing, gruppearbeid, og på prøver (gitt at du får ha med teksten.)
- Du skal bruke teksten til repetisjon og ikke ønsker å lese igjennom alt flere ganger.
- Du skal ta notater fra teksten.
Slik markerer du
- Marker kun det viktigsteTenk gjennom hva du markerer. En tommelfingerregel sier at man ikke bør markere mer enn 20% av teksten.
- Les først, deretter markerVent til du har lest ferdig setningen eller avsnittet før du markerer. Slik unngår du å markere for mye.
- Bruk én farge, eller et fargesystemBruk enten én farge, eller et system der hver farge har en funksjon. For eksempel kan du ha en farge for definisjoner, en farge for gode eksempler, og en farge for ting du synes er vanskelig.
Lese
#16

Kommentere
Lage små kommentarer til teksten i margen.
Lage små kommentarer til teksten i margen.
Å kommentere vil si å lage små notater i margen til teksten. Slik kan du prosessere teksten dypere enn om du bare leser igjennom den.
Slik gjør du det
Hvis teksten er på papir, kan du kommentere i margen eller på post-it-lapper. Er teksten elektronisk kan du benytte kommentarverktøyet i programmet du bruker til å lese.
Eksempler på hva du kan skrive:
- De viktigste ideene
- Sammenhengen mellom ulike deler av teksten
- Oppsummering av de viktigste avsnittene
- Egne eksempler og henvisninger til andre kilder
- Ting du ikke forstår
- Sannsynlige eksamensspørsmål
Lese
#17

Organisere
Organisere notatene ved hjelp av overskrifter, avsnitt, understreking, farger, bokser osv.
Organisere notatene ved hjelp av overskrifter, avsnitt, understreking, farger, bokser osv.
Notater bør ikke se ut som en lang stil, men heller organiseres på en måte som gjør det enkelt å se hva som er viktig og hvilke temaer notatene består av. Når du bruker tid på å organisere innholdet i notatene dine, prosesserer du innholdet dypere. Det bidrar til bedre læring.
Slik gjør du det
Benytt overskrifter, punktlister, avsnitt, sett rammer rundt viktig informasjon, bruk kursiv, understreking, fet skrift, bakgrunnsfarge osv. Bruk gjerne symboler og figurer og flere farger.

Eksempel på uorganiserte og organiserte notater
Ta notater
#18

Nivåinndeling
Strukturere innhold i nivåer, f.eks. i hovedtema, undertema og detaljer.
Strukturere innhold i nivåer, f.eks. i hovedtema, undertema og detaljer.
Å dele inn innholdet i nivåer, slik som
Nivå 1
Nivå 1
Nivå 2
Nivå 3
bidrar til å gjøre innholdet mer oversiktlig og forståelig. I prosessen grubler du også mer over innholdet, noe som hjelper deg lære stoffet bedre.
bidrar til å gjøre innholdet mer oversiktlig og forståelig. I prosessen grubler du også mer over innholdet, noe som hjelper deg lære stoffet bedre.
Når bør du dele innholdet i nivåer
Når lærestoffet naturlig kan deles inn i ulike kategorier og underkategorier.
Slik gjør du det
- Hva er overskriften, altså det lærestoffet handler om? Dette er nivå 1.
- Hvilke kategorier kan temaet deles inn i? De ulike kategoriene er nivå 2.
- Hvilke underkategorier eller detaljer finnes for hver kategori? Dette er nivå 3.
- Slik kan du fortsette å lage flere kategorier.
Det er lurt å bruke innrykk
Eksempler
Eksempel 1: Husdyr
1.HUSDYR
2. HUNDER
1.HUSDYR
2. HUNDER
3. Schæfer
4. [Kjennetegn, detaljer]
3. Golden retriever
4. [Kjennetegn, detaljer]
2. KATTER
3. Siameser
4. [Kjennetegn, detaljer]
3. Perser
4. [Kjennetegn, detaljer]
2. KATTER
3. Siameser
4. [Kjennetegn, detaljer]
3. Perser
4. [Kjennetegn, detaljer]
Eksempel 2: Regnskap
1. REGNSKAP
2. Resultatregnskap
3. Inntekter
3. Kostnader
2. Balanse
3. Eiendeler
3. Gjeld
2. Noter

Ta notater
#19

Lage stikkord
Trekke ut det viktigste fra et tema i nøye utvalgte stikkord.
Trekke ut det viktigste fra et tema i nøye utvalgte stikkord.
Write your awesome label here.
Stikkord kan oppsummere en lang tekst og gjøre det enklere å se essensen. Stikkord kan også gjøre notater mer oversiktlige og enklere å slå opp i, og er en viktig bestanddel i tankekart.
Når kan det være lurt å lage stikkord
Stikkord kan være nyttig å lage dersom du jobber med en tekst og trenger struktur, oversikt, samt huske hva teksten handler om.
Slik gjør du det
- Se etter markerte stikkord i teksten
- Se etter «vanlige» ord i teksten
- Lag egne stikkord
Eksempel

Ta notater
#20

Grafisk framstilling
Informasjon fremstilt visuelt, f.eks. tegning, venndiagram, prosessdiagram eller tidslinje.
Informasjon fremstilt visuelt, f.eks. tegning, venndiagram, prosessdiagram eller tidslinje.
En grafisk fremstilling er en måte å fremstille informasjon på, slik som en tegning, diagram eller graf.
Write your awesome label here.
Hvorfor lage grafisk framstilling
Hjernen er svært visuell. Faktisk er nesten 50% av hjernen i bruk når visuell informasjon behandles. Derfor er det enklere å lese, bruke og huske informasjon som er strukturert på en visuell måte.
Slik gjør du det
Hvordan den grafiske framstillingen bør være avhenger helt av hva det er du skal framstille. Her er eksempler på vanlige grafiske framstillinger:
- Tegning
- Venndiagram
- Tabell
- Hierarki
- Graf
- Flytdiagram
- Tidslinje
Nedenfor viser vi eksempler på hver av disse
Tegning
En tegning er den frieste formen for en grafisk framstilling.
EKSEMPEL: Hvor i kroppen milten sitter.

EKSEMPEL: Hvordan fysiske krefter virker på en boks.

Venndiagram
Et venndiagram viser forskjeller og likheter mellom to fenomener.
Slik gjør du det
Slik gjør du det
- Start med å tegne to sirkler som overlapper hverandre
- Gi hver sirkel et navn
- Skriv detaljer som kun tilhører én av de to fenomenene i feltene som ikke overlapper.
- Skriv likheter i feltet der sirklene overlapper. Har du tre fenomener, bare legger du til en sirkel.
EKSEMPEL: Forskjeller og likheter mellom prokaryote- og eukaryote celler.

Tabell
En tabell organiserer informasjon langs to akser (dimensjoner): rekker og kolonner.
EKSEMPEL: Informasjon om Alfa-, beta- og gammastråling.
EKSEMPEL: Informasjon om Alfa-, beta- og gammastråling.

Hierarki
Et hierarki fordeler informasjon på flere nivåer, for eksempel rapporteringsstrukturer, slektstre eller en utvikling.
EKSEMPEL: Språkutviklingen fra urindoeuropeisk til moderne språk.

Graf
En graf viser hvordan to ting henger sammen.
EKSEMPEL: Utvikling i forventet levealder.

Flytdiagram
Et flytdiagram, også kalt prosessdiagram, viser en prosess med flere steg.
Slik gjør du det
Lag en boks for hvert steg i prosessen og knytt de sammen med piler.
EKSEMPEL: Kjøpsprosessen
Slik gjør du det
Lag en boks for hvert steg i prosessen og knytt de sammen med piler.
EKSEMPEL: Kjøpsprosessen

Tidslinje
En tidslinje gir oversikt over viktige hendelser.
Slik gjør du det:
Lag en vannrett linje og marker viktige hendelser fra venstre (eldst) til høyre (nyest).
Lag en vannrett linje og marker viktige hendelser fra venstre (eldst) til høyre (nyest).
EKSEMPEL: Viktige hendelser for Norge i 1814.

Ta notater
#21

Tankekart
En grafisk form for notater med stikkord og streker mellom dem som viser sammenhenger.
En grafisk form for notater med stikkord og streker mellom dem som viser sammenhenger.
Write your awesome label here.
Et tankekart oppsummerer informasjon på en oversiktlig måte; gir oversikt, viser sammenhenger og kommuniserer mye med få ord.
Når kan det være lurt å lage tankekart
Når det er mange detaljer og ting å holde styr på. Ellers kan tankekart også brukes til idémyldring (brainstorming) og planlegging av prosjekter, oppgaver og innleveringer.
Slik gjør du det
- Ha nok plass
- Start på midten
- Bruk få ord
- Skriv vannrett
- Bruk farger og figurer
Lager du tankekartet for hånd kan du starte med en skisse, og lage det endelige tankekart når du ser hvor mye plass de ulike delene trenger.
Eksempel-tankekart om Japan

Ta notater
#22

Nedkorting
Eliminere overflødige ord i avsnitt og setninger for å få frem det viktigste med få ord.
Eliminere overflødige ord i avsnitt og setninger for å få frem det viktigste med få ord.
Write your awesome label here.
Nedkorting går ut på å kutte ut de minst viktige ordene slik at kun essensen står igjen. Prosessen med å korte ned en tekst hjelper deg å tenke over hva som er kjernen i lærestoffet. Det gjør også notatene dine enklere å lese gjennom.
Slik gjør du det
- Utelat uviktig informasjon
- Eliminer overflødige ord
- Finn gode synonymer
- Bruk forkortelser
- Bruk symboler
Eksempel – tekst om frihandel
Originaltekst
Frihandel
En desemberdag i 1993 underskrev Bill Clinton en lov som iverksatte en avtale mellom USA, Canada og Mexico. De tre landene hadde brukt flere år på forhandlinger, men i 1993 hadde de klart å bli enige slik at president Bill Clinton kunne tilføre den siste signaturen som trengtes for at avtalen skulle settes ut i livet. Hva var det så de tre landene var blitt enige om? Frihandel.Frihandel er en form for internasjonal handelspolitikk der mennesker og selskaper fra ulike land kan selge varer og tjenester til hverandre uten hinder. Med «uten hinder» mener vi at det ikke pålegges handelen tollavgifter, skatter eller andre restriksjoner, slik som kvoter som begrenser hvor mye som kan kjøpes og selges.
Positive sider ved frihandel
- Frihandel skaper høyere økonomisk vekst
- Frihandel øker konkurranseevnen
- Frihandel gir forbrukere lavere priser og flere varer å velge mellom
Negative sider ved frihandel
- Frihandel fører til tap av visse arbeidsplasser
- Frihandel kan gjøre noen folk eller folkegrupper verre stilt enn uten frihandel
- Frihandel kan bidra til økt forurensing på grunn av at varer transporteres over større avstander
Nedkortet tekst
Frihandel: En form for internasjonal handelspolitikk der mennesker og selskaper fra ulike land kan selge varer og tjenester til hverandre uten hinder (tollavgifter, skatter eller andre restriksjoner, som kvoter).
+ Økt økonomisk vekst
+ Økt økonomisk vekst
+ Økt konkurranseevne
+ Lavere priser og bedre utvalg
- Tap av visse arbeidsplasser
- Gjør noen folkegrupper verre stilt
- Kan bidra til økt forurensing pga. transport over større avstander
Ta notater
#23

Nøkkelkort
Kort som brukes til å lære begreper utenat. Begrepet skrives på den ene siden av kortet og forklaringen på den andre siden.
Kort som brukes til å lære begreper utenat. Begrepet skrives på den ene siden av kortet og forklaringen på den andre siden.
Sett at du trenger å lære deg 50 gloser, eller 25 viktige begreper innen økonomi. Det finnes et verktøy som lar deg lære deg dette utenat på en effektiv og strukturert måte:
Nøkkelkort, eller «puggekort» er små papirkort hvor du skriver begreper du skal lære deg på den ene siden og forklaringen eller oversettelsen på den andre siden.
Du kan bruke nøkkelkort til å lære gloser, begreper, fakta, formler osv. Antageligvis er nøkkelkort det vanligste verktøyet for å lære seg begreper utenat (1).
Eksempler på nøkkelkort
Write your awesome label here.
Hvorfor lage nøkkelkort
Nøkkelkort er et effektivt læringsverktøy, fordi de bygger på en av de kraftigste metodene for å lære seg noe utenat: uthenting. Uthenting går ut på at du selv forsøker å komme på eller «hente ut» informasjon fra hukommelsen din. Det er litt ironisk, men jo mer du henter informasjon ut fra hukommelsen din, jo bedre fester det seg der. Når du øver med nøkkelkort er det nettopp dette du gjør. Du forsøker å komme på ordene på egenhånd først, og ser kun på riktig svar etter at du selv har forsøkt.En annen stor fordel med nøkkelkort er at de gir deg tilbakemelding på hva du allerede kan godt, og hva du trenger å bruke mer tid på. Slik får du en statussjekk hver gang du øver med nøkkelkort. Ved å ta ut nøkkelkort du kan godt, får du brukt mer tid på de som er vanskelige. Det er også en god måte å prioritere på.Nøkkelkort går dessuten veldig raskt å lage, og det egner seg godt til repetisjon i små tidslommer, for eksempel når du sitter på bussen eller har et kvarter til overs før trening.
Når er det lurt å bruke nøkkelkort
Nøkkelkort egner seg godt når du trenger å lære deg gloser, begreper, formler og enkeltfakta utenat, og er spesielt nyttige dersom du har mange slike å lære deg.
Andre hukommelsesteknikker som akronymer, setninger, reiserute og historie egner seg best til en liten gruppe ord som hører sammen, slik som delene i et menneskeøre.
Slik lager du nøkkelkort
Du kan lage fysiske nøkkelkort av papir eller digitalt ved hjelp av en app, slik som Anki, Kahoot!, Quizlet, Studyblue og Brainscape.For å lage fysiske nøkkelkort:
- Kjøp nøkkelkort hos bokhandel eller lag de selv av tykt papir ved å klippe ut kort i ca. samme størrelse som et bankkort.
-
Skriv begrepet på den ene siden og formelen/oversettelsen/definisjonen på den andre siden.
Slik øver du med nøkkelkort
Ha alle kortene i en bunke. Les det øverste kortet, og forsøk å komme på hva som står på baksiden. Snu kortet og se om du hadde rett. Fortsett til neste kort.
Det er lurt å stokke om på rekkefølgen innimellom. Du kan også variere «hvilken vei» du leser kortene – hvis du lærer japanske gloser, kan du se på de norske ordene og forsøke å komme på de japanske – og motsatt. Etterhvert som du blir bedre kjent med kortene, kan det være lurt å dele bunken i to: En bunke for enkle begreper, og en bunke for begreper du sliter med. Bruk mest tid på de vanskelige!Dersom du bruker en app, kan du bruke funksjonaliteten i appen for å lage flere bunker, stokke om på rekkefølgen osv.
Hvor lenge du bør øve
Husk prinsippet om spredning. Det er mer effektivt å bryte læringen ned i flere korte økter fremfor en lang økt, og når du skal lære noe utenat blir det desto viktigere. Det er også bedre å jobbe litt med alle nøkkelkort hver dag, fremfor å dele de opp i mindre bunker og kun fokusere på noen få nøkkelkort i en sesjon (2).Det beste er å sette av litt tid hver dag eller uke (f.eks. 15 minutter) til å gå igjennom alle nøkkelkort du har. Det går også an å gå igjennom en bunke, til du klarer alle på første forsøk. Slik gjør du det: Gå igjennom bunken. Nøkkelkort du klarer på første forsøk, legger du i en egen bunke. De du ikke klarer, legger du bakerst i hovedbunken. Slik fortsetter du til du ikke har igjen flere kort i hovedbunken.
Kilder
- (1) Kornell, N., & Bjork, R. A. (2008). Optimising self-regulated study: The benefits—and costs—of dropping flashcards. Memory, 16(2), 125-136.
- (2) Kornell, N. (2009). Optimising learning using flashcards: Spacing is more effective than cramming. Applied Cognitive Psychology: The Official Journal of the Society for Applied Research in Memory and Cognition, 23(9), 1297-1317.
Huske utenat
#24

Akronym
En gruppe ord eller begreper samlet i ett enkelt ord, f.eks. «AIDA» (Awareness, Interest, Desire, Aciton)
En gruppe ord eller begreper samlet i ett enkelt ord, f.eks. «AIDA» (Awareness, Interest, Desire, Aciton)
Hva har EU, NATO, LOL, ADHD, OL, og RADAR til felles? De er alle akronymer som står for noe annet. Et akronym dannes når man tar forbokstaven i en gruppe ord, f.eks. «North Atlantic Treaty Organization» og setter de sammen til et nytt ord, «NATO». I dagligtale brukes ofte akronymer for å spare tid når man snakker og skriver. Det hadde vært slitsomt om vi måtte sagt «United States of America» hver gang vi snakket om USA, eller «Norsk Rikskringkasting» hver gang vi snakket om NRK. I studiesammenheng derimot, er det å danne et akronym en hukommelsesteknikk som kan hjelpe deg med å huske en gruppe ord.
Du har nok lært noen akronymer allerede. På barneskolen lærer man jo akronymet «ROGGBIF» som står for regnbuens farger Rødt - Oransje - Gult - Grønt - Blått - Indigo - Fiolett. Og i idrett lærer man jo ofte å huske på ordet «RICE» som står for hvordan man behandler idrettsskader: "Rest", "Ice", "Compression", "Elevation"
Du har nok lært noen akronymer allerede. På barneskolen lærer man jo akronymet «ROGGBIF» som står for regnbuens farger Rødt - Oransje - Gult - Grønt - Blått - Indigo - Fiolett. Og i idrett lærer man jo ofte å huske på ordet «RICE» som står for hvordan man behandler idrettsskader: "Rest", "Ice", "Compression", "Elevation"
Hvorfor danne akronymer
Akronymer gjør det enklere og raskere å lære seg en gruppe ord utenat. Akronymet «slår sammen» flere ord til kun ett ord, med hint om hva de andre ordene er (og hvor mange ord det er). Slik reduserer akronymer mengden informasjon du må huske. Sett at du lærer årsakene til at 1. verdenskrig brøt ut. Teksten trekker frem imperialisme, allianser og militarisme. Disse stikkordene kan settes sammen til akronymet «mia». Akronymet forteller deg 1) At det er tre stikkord, og 2) gir deg hint om hva disse stikkordene er, og at de begynner med «m», «i» og «a».
Når er det lurt å bruke akronymer
Akronymer egner seg best når du skal lære deg en gruppe ord utenat, for eksempel stikkord til et tema, komponenter i en modell, stegene i en prosess, kjennetegn ved et fenomen, osv. For eksempel oppsummerer akronymet AIDA fire steg i en modell for kommunikasjon, «Awareness, Interest, Desire, Aciton».Det beste er om bokstavene kan danne et ord, f.eks. «TRAPP», eller noe som ligner på et ord, f.eks. «TRAP». Hvis ikke vil nok ikke et akronym være særlig til hjelp, siden akronymet i seg selv blir vanskelig å huske.Sett at du skal lære deg de fem verdensreligionene: buddhismen, hinduismen, islam, jødedommen og kristendommen. Forbokstavene til disse er B H I J K, men «BHIJK» eller andre varianter som «JIKHB» eller KIBJH» er ikke særlig enkelt å huske. Du bør altså heller bruke en annen hukommelsesteknikk.Når du skal lære noe utenat, kan det derfor være lurt å gjøre et raskt forsøk på å danne et akronym. Hvis ikke det lar seg gjøre, bruker du heller en annen hukommelsesteknikk, slik som setning, reiserute, historie eller nøkkelkort.
Slik danner du akronymer
- Ha alle ordene du skal lære utenat foran deg. (Skal du bruke akronym for å huske innholdet i en tekst, må du først lage stikkord.)
- Skriv den første bokstaven til hvert ord på en linje.
Lek med rekkefølgen til disse bokstavene, enten i hodet eller ved å skrive ned ulike rekkefølger på papiret. Dersom de danner et ord, eller noe som ligner på et ord, så har du et akronym.
Huske utenat
#25

Setning
F.eks. «Meretes vennlige jordmor ...» for planetrekkefølge «Merkur, Venus, Jorda ...»
F.eks. «Meretes vennlige jordmor ...» for planetrekkefølge «Merkur, Venus, Jorda ...»
Å lage en setning er en hukommelsesteknikk som gjør det enklere å huske lister med ord utenat.
Sett at du skal lære deg utenat de faste medlemslandene i FNs sikkerhetsråd: Frankrike, Storbritannia, Kina, USA, Russland. Forbokstaven til disse landene er F S K U R. Her er det kanskje vanskelig å danne et godt akronym «RUFSK», men da kan du lage en setning, for eksempel «Friterte ugler kan smake rart». Da viser hvert ord i setningen til et av medlemslandene.
Setning-teknikken er nært beslektet med akronym-teknikken (setning-teknikken kalles også for «akrostikon»), men i stedet for å sette sammen forbokstaver til et ord, setter du forbokstavene sammen til en ny setning.
Hvorfor danne setninger
Hjernen vår husker enklere informasjon som er meningsfull eller morsom. En gruppe tilfeldige ord oppleves ikke som noen av delene, men det kan en setning gjøre.«Friterte ugler kan smake rart» er enklere å huske enn oppramsingen av landene «Frankrike, USA, Kina, Storbritannia, Russland». Det kan ta litt lenger tid å både danne en setning og å lære seg den, men når du først har gjort det har setningen de samme fordelene som et akronym.
Når er det lurt å bruke akronymer
Akkurat som for akronymer, egner setninger seg når du skal lære deg en gruppe ord utenat, for eksempel stikkord til et tema, komponenter i en modell, stegene i en prosess, kjennetegn ved et fenomen, osv.
En fordel med setninger, er at det er enklere å huske ord i en bestemt rekkefølge. Sett at du skal lære deg planetene i solsystemet vårt i riktig rekkefølge: Merkur, Venus, Jorden, Mars, Jupiter, Saturn, Uranus, og Neptun. Dette danner akronymet «mvjmjsun» som ikke er særlig enkelt å huske. Men ved å bruke setning-teknikken har du større spillerom til å danne noe meningsfullt. For eksempel kan du danne setningen "Meretes Venstrehendte Jordmor Maria Jukset Sa Ulven Nettopp.»En ulempe med denne teknikken er at det kan ta en del tid å komme opp med gode setninger (selv om øvelse gjør mester!). Dersom du ikke klarer å komme opp med en god setning etter kort tid, kan det derfor være lurt å heller bruke en annen teknikk.
Slik danner du setninger
- Ha alle ordene du skal lære utenat foran deg. (Skal du bruke setning for å huske innholdet i en tekst, må du først lage stikkord.)
- Skriv den første bokstaven til hvert ord på en linje.
- For hver bokstav, forsøk å komme opp med ord som til sammen kan danne en setning. Dersom du ikke trenger å huske ordene i en bestemt rekkefølge, kan du endre på rekkefølgen på bokstavene mens du eksperimenterer.
Huske utenat
#26

Levende bilde
Danne seg et fantasi-bilde som representerer det man skal lære seg.
Danne seg et fantasi-bilde som representerer det man skal lære seg.
Når du skal lære deg noe nytt kan det være nyttig å danne seg et levende bilde som representerer det du skal lære. Skal du for eksempel huske at Roald Amundsen nådde Sørpolen på ski i 1911, kan du se for deg en langrennsløper som holder begge stavene opp i været. De to stavene representerer tallet 11 og skiløperen Roald Amundsen.
Eller om du skal lære deg det kinesiske tegnet for menneske, «人», kan du se for deg at tegnet blir til et menneske som spaserer bortover.
Hvorfor danne levende bilder
Hjernen har en superkapasitet for alt som er visuelt. Faktisk er nesten 50% av hjernen i bruk når visuell informasjon behandles. Til sammenligning er bare rundt 10% i bruk når auditiv informasjon behandles (1). Resultatet av dette er at hjernen har en veldig god hukommelse for bilder, mye bedre enn ord, tall, datoer, formler osv. For eksempel har eksperimenter demonstrert at om man viser personer flere tusen bilder i strekk, kan de klare å huske rundt 90% av bildene flere dager senere (2). Forskning viser også at det er enklere å huske et ord sammen med et bilde, enn et ord alene (3).
Dersom du danner bilder når du lærer, utnytter du hjernens superhukommelse.
Write your awesome label here.
Når er det lurt å danne levende bilder
Levende bilder egner seg best til å lære enkeltfakta, begreper, årstall, gloser eller regler.Levende bilder kan også brukes i kombinasjon med andre teknikker.
- For eksempel kan du bruke akronymet «HOMES» til å komme på navnet på de store innsjøene i USA (Huron, Ontario, Michigan, Erie, Superior) og så et levende bilde av et hus som flyter på vannet for å komme på akronymet «HOMES».
- Har du flere ord som hører sammen, kan du også danne et bilde for hvert av ordene og så knytte de sammen med enten Reiserute- eller Historie-teknikken.
Slik danner du levende bilder
Bilder som er litt sprøe, morsomme, flaue eller inneholder bevegelse, er enklere å huske enn kjedelige stillbilder (4). Hvis bildet er så flaut at du ikke tør fortelle det til noen andre, vil du antageligvis huske det svært godt. Poenget er ikke å finne et bilde som kan funke for alle, men å finne et bilde som kan funke for deg. Noen ganger kan det være lurt å bruke litt tid på å komme opp med et godt bilde. Kommer du opp med flere, men ikke synes et spesielt bilde er best, kan det være lurt å velge det første du kom opp med, siden dette mest sannsynlig vil være det letteste å huske.
Når du har bestemt deg for et bilde, så se det for deg flere ganger. Bruk fantasien og lev deg inn i bildet. Om du klarer å legge til lyd, lukt, eller smak vil det gjøre bildet enklere å huske.
Når du har bestemt deg for et bilde, så se det for deg flere ganger. Bruk fantasien og lev deg inn i bildet. Om du klarer å legge til lyd, lukt, eller smak vil det gjøre bildet enklere å huske.
Eksempel:
Sett at du lærer himmelretningene på spansk: «Este» betyr øst og «oeste» betyr «vest». Disse er lette å forveksle. Så hva med et levende bilde? Det som skiller de to ordene er en «o», så det kan være lurt å lage et bilde for «oeste» som inkluderer en sirkel, noe som er rundt eller et objekt som begynner på bokstaven o. Samtidig bør bildet inneholde noe som du forbinder med «vest». Det kan være en person som bruker en rund badering som flytevest, eller du kan se for deg at du stirrer inn i det runde pistolløpet til en cowboy.
For hver bokstav, forsøk å komme opp med ord som til sammen kan danne en setning. Dersom du ikke trenger å huske ordene i en bestemt rekkefølge, kan du endre på rekkefølgen på bokstavene mens du eksperimenterer.
Kilder
- (1) Oakley, Barbara A and Terrence J Sejnowski. "What we learned from creating one of the world’s most popular MOOCs." npj Science of Learning 4, (2019): Article number 7.
- (2) Standing, Lionel, et al. "Perception and memory for pictures: Single-trial learning of 2500 visual stimuli." Psychonomic Science 19, no. 2 (1970): 73-74.
- (3) Whitehouse, A. J., Maybery, M. T., & Durkin, K. (2006). The development of the picture‐superiority effect. British Journal of Developmental Psychology, 24(4), 767-773.
- (4) D'Angiulli, Amedeo, et al. "Vividness of visual imagery and incidental recall of verbal cues, when phenomenological availability reflects long-term memory accessibility." Frontiers in Psychology 4, (2013): 1-18.
Huske utenat
#27

Reiserute
Huske en liste med ord ved å lage et bilde per ord som plasseres langs en «reiserute».
Huske en liste med ord ved å lage et bilde per ord som plasseres langs en «reiserute».
Write your awesome label here.
Hvor lang tid tar det å lære seg en kortstokk utenat? Amerikaneren Alex Mullen klarer det på under 16 sekunder. På fem minutter kan han også pugge over 500 sifre eller lære seg 133 historiske fakta, utenat! Hvordan er det mulig? For å få det til, bruker Alex en av de eldste og mest utbredte hukommelsesteknikkene blant hukommelsesutøvere: reiseruteteknikken. Og den samme teknikken kan du lære deg og bruke når du skal huske ting utenat i forskjellige fag (1).
Reiserute er en visuell hukommelsesteknikk som går ut på å plassere bilder langs en "reiserute" i et område eller bygg du kjenner godt. Teknikken har fellestrekk med historieteknikken.
Hvorfor danne reiserute
Hjernen har en superkapasitet for alt som er visuelt. Faktisk er nesten 50% av hjernen i bruk når visuell informasjon behandles. Til sammenligning er bare rundt 10% i bruk når auditiv informasjon behandles (2). Resultatet av dette er at hjernen har en veldig god hukommelse for bilder, mye bedre enn ord, tall, datoer, formler osv. For eksempel har eksperimenter demonstrert at om man viser personer flere tusen bilder i strekk, kan de klare å huske rundt 90% av bildene flere dager senere (3). Forskning viser også at det er enklere å huske et ord sammen med et bilde, enn et ord alene (4).
Reiseruteteknikken utnytter nettopp hjernens superhukommelse for bilder. Ikke bare bruker den bilder, den bruker bilder du allerede har i langtidshukommelsen din - bilder fra steder du kjenner godt, og fra objekter du har sett mange ganger. Dermed går det raskt å lære seg reiseruten, siden teknikken setter sammen bilder du kjenner godt.Reiserute-teknikken brukes ofte av de som konkurrerer i hukommelsessport (5), men er en teknikk alle kan lære seg (1).
Når er det lurt å lage reiseruter
Akkurat som for akronymer, setninger og historie egner reiserute seg når du skal lære deg en gruppe ord utenat, for eksempel stikkord til et tema, komponenter i en modell, stegene i en prosess, kjennetegn ved et fenomen, osv. Reiserute-teknikken egner seg spesielt godt dersom det er mange slike ord og du trenger å kunne de i riktig rekkefølge.
Eksempel:I strategifaget lærer man om Greiners modell for vekst som sier at organisasjoner går gjennom 5 vekstfaser:1. Kreativitet2. Styring3. Delegering4. Koordinering5. SamarbeidDenne modellen består altså av fem ulike faser som følger en bestemt rekkefølge – perfekt for reiseruteteknikken. (Se hvordan man kan lage bilder til denne modellen i Eksempel 2 nedenfor )
Slik lager du en reiserute
- Ha alle ordene du skal lære utenat foran deg. Dersom du ikke har en liste med ord, men for eksempel en liste med regler, prinsipper eller lignende, må du selv koke hver av de ned til ett ord.
- Tell hvor mange ord du har.
- Kom opp med et morsomt bilde for hvert ord. Det kan enten være noe som minner deg om ordet (f.eks. en «kenguru» for Australia) eller noe som hermer eller høres likt ut som ordet (f.eks. en «russ» for Russland).
- Velg et sted (hus, bygg, område, gate etc.) du kjenner godt. Lag en reiserute med like mange stopp som ord du skal lære utenat (f.eks. første stopp i gangen, neste stopp på kjøkkenet, tredje stopp i stua osv.)
- Plasser bildene ut langs reiseruta – et bilde per stopp.
Gå igjennom ruta noen ganger. Se for deg bildene på hvert stopp.
Eksempel 1
Sett at du skal lære deg utenat de faste medlemmene i FNs sikkerhetsråd: Frankrike, Storbritannia, Kina, USA, Russland. Altså fem ord. Først må du lage et bilde for hvert land, f.eks.
- Frankrike: Eiffeltårnet
- Storbritannia: Harry Potter
- Kina: En kinaputt
- USA: Donald Duck
- Russland: En rødruss
Velg så et sted du kjenner godt, for eks. boligen din. Lag deretter fem stopp, for eks. 1) Gangen, 2) Kjøkkenet, 3) Stua, 4) Soverommet, 5) Badet.Plasser bildene på reiseruta – ett per stoppested.
- I gangen ser du for deg Eiffeltårnet.
- På kjøkkenet ser du Harry Potter fly rundt på sopelime.
- I stua smeller det mange kinaputter.
- På soverommet ligger Donald Duck og sover.
- På badet står en rødruss og fyller på vanngeværet sitt.
Eksempel 2
Sett at du skal lære deg utenat de fem vekstfasene i Greiners vekstmodell:1. Kreativitet2. Styring3. Delegering4. Koordinering5. SamarbeidHer kan du komme opp med følgende fem bilder:
1. Kreps (som forsøker å klype deg) for Kreativitet2. Fly som styrter for Styring3. Delfin (som hopper gjennom en ring) for Delegering4. Kor (som synger) for Koordinering5. Same (som joiker) for Samarbeid)
1. Kreps (som forsøker å klype deg) for Kreativitet2. Fly som styrter for Styring3. Delfin (som hopper gjennom en ring) for Delegering4. Kor (som synger) for Koordinering5. Same (som joiker) for Samarbeid)
Velg så et sted du kjenner godt, for eks. hytta di. Lag deretter fem stopp, for eks. 1) Utenfor inngangsdøren, 2) I gangen, 3) Kjøkkenet, 4) Stua, 5) Boden.Plasser bildene på reiseruta – ett per stoppested.
- Utenfor inngangen ser du en kreps som forsøker å klype deg.
- I gangen ser du restene av et fly som nettopp har styrta.
- På kjøkkenet hopper en delfin opp av oppvaskkummen.
- I stua står et kor og synger.
- I boden står en same og joiker.
Kilder
- (1) Dresler, Martin, et al. "Mnemonic training reshapes brain networks to support superior memory." Neuron 93.5 (2017): 1227-1235.
- (2) Oakley, Barbara A and Terrence J Sejnowski. "What we learned from creating one of the world’s most popular MOOCs." npj Science of Learning 4, (2019): Article number 7.
- (3) Standing, Lionel, et al. "Perception and memory for pictures: Single-trial learning of 2500 visual stimuli." Psychonomic Science 19, no. 2 (1970): 73-74.
- (4) Whitehouse, A. J., Maybery, M. T., & Durkin, K. (2006). The development of the picture‐superiority effect. British Journal of Developmental Psychology, 24(4), 767-773.
- (5) Maguire, Eleanor A., et al. "Routes to remembering: the brains behind superior memory." Nature neuroscience 6.1 (2003): 90-95.
Huske utenat
#28

Historie
Huske en liste med ord ved å lage et bilde per ord som flettes sammen til en historie.
Huske en liste med ord ved å lage et bilde per ord som flettes sammen til en historie.
Write your awesome label here.
Historier fortelles rundt middagsbordet, i filmer, på teater, når foredragsholdere skal illustrere poenger osv. Historier er kraftfulle fordi de ofte er lett å huske. Derfor kan de brukes både til å lære og til å lære bort. En slik måte å bruke historier på, er å lage seg en fiktiv historie basert på ord du skal huske, ved å gjøre om ordene til bilder og så knytte de sammen til en morsom historie.
Hvorfor lage historie
Hjernen har en superkapasitet for alt som er visuelt. Faktisk er nesten 50% av hjernen i bruk når visuell informasjon behandles. Til sammenligning er bare rundt 10% i bruk når auditiv informasjon behandles (1). Resultatet av dette er at hjernen har en veldig god hukommelse for bilder, mye bedre enn ord, tall, datoer, formler osv. For eksempel har eksperimenter demonstrert at om man viser personer flere tusen bilder i strekk, kan de klare å huske rundt 90% av bildene flere dager senere (2). Forskning viser også at det er enklere å huske et ord sammen med et bilde, enn et ord alene (3).
Historie-teknikken utnytter nettopp hjernens superhukommelse for bilder. Ikke bare bruker den bilder, den bruker bilder du allerede har i langtidshukommelsen din som den så kan sette sammen til en morsom historie – bilder fra objekter du har sett mange ganger. Dermed går det raskt å lære seg historien, siden teknikken setter sammen bilder du kjenner godt.
Historie-teknikken utnytter nettopp hjernens superhukommelse for bilder. Ikke bare bruker den bilder, den bruker bilder du allerede har i langtidshukommelsen din som den så kan sette sammen til en morsom historie – bilder fra objekter du har sett mange ganger. Dermed går det raskt å lære seg historien, siden teknikken setter sammen bilder du kjenner godt.
Når er det lurt å danne levende bilder
Akkurat som for akronymer, setninger og reiserute egner historie seg når du skal lære deg en gruppe ord utenat, for eksempel stikkord til et tema, komponenter i en modell, stegene i en prosess, kjennetegn ved et fenomen, osv.
Slik lager du en historie
- Ha alle ordene du skal lære utenat foran deg. Dersom du ikke har en liste med ord, men for eksempel en liste med regler, prinsipper eller lignende, må du selv koke hver av de ned til ett ord.
- Kom opp med et morsomt bilde for hvert ord. Det kan enten være noe som minner deg om ordet (f.eks. en «kenguru» for Australia) eller noe som hermer eller høres likt ut som ordet (f.eks. en «russ» for Russland).
- Knytt bildene sammen til en historie ved hjelp av handlinger. Begynn med det første bildet, og la det komme i kontakt med det andre bildet. La så det andre bildet komme i kontakt med det tredje bildet osv.
- Gå igjennom historien noen ganger. Se for deg historien.
Eksempel
Sett at du skal lære deg utenat de faste medlemmene i FNs sikkerhetsråd: Frankrike, Storbritannia, Kina, USA, Russland. Først må du lage et bilde for hvert land, f.eks.
Deretter knytter du disse bildene sammen til en morsom historie, f.eks.:På toppen av Eiffeltårnet står Harry Potter. Harry tenner en kinaputt og kaster den utfor tårnet. Kinaputten smeller akkurat i det den lander på Donald Duck, som tar fyr og hyler til. En rødruss som står i nærheten tar frem vanngeværet sitt og spruter vann på Donald for å slukke flammene.
- Frankrike: Eiffeltårnet
- Storbritannia: Harry Potter
- Kina: En kinaputt
- USA: Donald Duck
- Russland: En rødruss
Deretter knytter du disse bildene sammen til en morsom historie, f.eks.:På toppen av Eiffeltårnet står Harry Potter. Harry tenner en kinaputt og kaster den utfor tårnet. Kinaputten smeller akkurat i det den lander på Donald Duck, som tar fyr og hyler til. En rødruss som står i nærheten tar frem vanngeværet sitt og spruter vann på Donald for å slukke flammene.
Kilder
- (1) Oakley, Barbara A and Terrence J Sejnowski. "What we learned from creating one of the world’s most popular MOOCs." npj Science of Learning 4,(2019): Article number 7.
- (2) Standing, Lionel, et al. "Perception and memory for pictures: Single-trial learning of 2500 visual stimuli." Psychonomic Science 19, no. 2 (1970): 73-74.
- (3) Whitehouse, A. J., Maybery, M. T., & Durkin, K. (2006). The development of the picture‐superiority effect. British Journal of Developmental Psychology, 24(4), 767-773.
Huske utenat
#29

Baklengs planlegging
Starte med slutten på et prosjekt og planlegge nødvendige steg baklengs til i dag.
Starte med slutten på et prosjekt og planlegge nødvendige steg baklengs til i dag.
Write your awesome label here.
Baklengs planlegging er en teknikk du kan bruke for å få kontroll på tiden når du jobber med innleveringsoppgaver og prosjekter.
Teknikken går ut på å starte med slutten, altså dagen da prosjektet skal være ferdig, og så planlegge bakover de ulike stegene og fristene som må settes for å lykkes.
Teknikken går ut på å starte med slutten, altså dagen da prosjektet skal være ferdig, og så planlegge bakover de ulike stegene og fristene som må settes for å lykkes.
Hvorfor planlegge baklengs
For prosjekter som er store eller involverer mange personer kan det være vanskelig å se når ulike oppgaver bør være ferdig og i hvilken rekkefølge de skal gjøres. Ved å planlegge bakover blir det klarere hva som må gjøres og når.
Slik gjør du det
Ta utgangspunkt i sluttdato/innleveringsdato og spør deg selv hva som må gjøres Fortsett slik bakover til i dag.
Eksempel
20. mars: Innlevering
18.-19. mars: Kontroll og korrekturlesing
18. mars: Oppgave ferdig
18.-19. mars: Kontroll og korrekturlesing
18. mars: Oppgave ferdig
12.-14. mars: Jobbe med oppgave
10. mars: Stille ev. avklaringsspørsmål til foreleser
10. mars: Stille ev. avklaringsspørsmål til foreleser
9. mars: Lese gjennom oppgave
Planlegge
#30

Balansert ukeplan
Realistisk ukeplan som inneholder («balanserer») både arbeids- og fritidsaktiviteter.
Realistisk ukeplan som inneholder («balanserer») både arbeids- og fritidsaktiviteter.
Write your awesome label here.
En balansert ukeplan er en ukeplan der man ikke bare legger inn studietid, arbeid og forpliktelser, men også fritid og aktiviteter man ser frem til. Slik «balanseres» ukeplanen på en måte som gjør ukeplanene mer realistiske og hyggelige å følge.
Eksempel på balansert ukeplan
Write your awesome label here.
Hvorfor lage en balansert ukeplan
En ukeplan gjør deg mer effektiv. I uka kan du spare tid og mentale krefter på å ha en plan. Da bare følger du planen din, i stedet for å måtte ha alle ukas forpliktelser i hodet og hele tiden ta stilling til når du skal gjøre hva. Samtidig er det lett å falle i en «perfekt student»-felle og planlegge altfor mye jobb og nesten ingen fritid. Resultatet kan bli en urealistisk plan du ikke klarer å følge. Det er i seg selv demotiverende, og kan føre til at du slutter å planlegge.
En «balansert ukeplan» derimot sørger for god vekting mellom jobb og fritid. Du planlegger alle gjøremål, men sørger også for å legge inn fritid og ting du ser frem til. Da blir planen mer realistisk og mer motiverende.
En «balansert ukeplan» derimot sørger for god vekting mellom jobb og fritid. Du planlegger alle gjøremål, men sørger også for å legge inn fritid og ting du ser frem til. Da blir planen mer realistisk og mer motiverende.
Slik lager du en balansert ukeplan
Bruk en fysisk kalender eller app på mobilen din og legg inn ulike aktiviteter. Husk å merke hva som er jobb og hva som er fritid. Ideelt sett bør du gjøre dette med farger. Du kan gjerne bruke flere farger– for eksempel en egen farge for trening.
Når er det lurt å lage balanserte ukeplaner
Jo mer du har å gjøre, desto nyttigere er det å lage ukeplaner.
Planlegge
#31

Gjøremålsliste
Identifisere alle gjøremål og skrive de ned på en liste.
Identifisere alle gjøremål og skrive de ned på en liste.
Write your awesome label here.
En gjøremålsliste er et verktøy som kan hjelpe deg å utnytte tiden mer effektivt. På gjøremålslisten fører du opp absolutt alt du kan komme på av store og små oppgaver.
Eksempel:
- Lese kapittel 8
- Gjøre innleveringsoppgave
- Reparere mobiltelefon
- Kjøpe sykkel
- Planlegge helgetur
- Søke deltidsjobb
Hvorfor lage gjøremålslister
Gjøremålslister hjelper deg med å få oversikt og sparer deg for tankekraft siden du slipper å gå rundt å holde alle gjøremålene i hodet. Når du har de på papiret er det også enklere å se hvilke gjøremål som bør gjøres først og om du kan slå flere fluer i en smekk.Det overfører tankene fra arbeidsminnet ditt til et trygt sted. I stedet for å gå rundt å huske på mange ting, trenger du bare å huske at du har en gjøremålsliste.
Slik lager du en gjøremålsliste
- Finn frem papir eller bruk en gjøremålsliste-app slik som Trello, Any.do eller Todoist.
- List opp alt du kan komme på av gjøremål – ikke utelat noe.
- Etter hvert som du fullfører gjøremålene, strek over dem. Da er det lett å se hvilke gjøremål du har igjen. Det å krysse av ting på lista gir også en god følelse av fremgang.
Planlegge
#32

Tidsbrukoversikt
Oversikt over hvor mye tid man bruker på ulike aktiviteter (søvn, streaming, lekser osv.)
Oversikt over hvor mye tid man bruker på ulike aktiviteter (søvn, streaming, lekser osv.)
Write your awesome label here.
Å sette opp en tidsbrukoversikt er en aktivitet som gir deg et innblikk i hvor mange timer du bruker på ulike aktiviteter, som søvn, studier, streaming og så videre.
Eksempel:

Hvorfor sette opp en tidsbrukoversikt
Ved å sette opp en slik oversikt kan du bli mer bevisst på hvordan du bruker tiden din. Det kan gjøre deg mer realistisk i planlegging og hjelpe deg til å gjøre bedre prioriteringer.
Slik setter du opp en tidsbrukoversikt
- Ta for deg en typisk uke (mandag til søndag).
- List opp ulike aktiviteter som dagen går med til. Eksempler på slik aktiviteter er søvn, gjøre seg klar på morgenen, måltider, transport til/fra skole, tid på skolen, egenstudier, streaming, sosiale medier, være med venner, trening, jobb osv.
3. For hver aktivitet, tenk på hvor mange timer som går med per uke. Dersom du normalt legger deg kl. 23 og står opp kl. 7, sover du 8 timer per natt. Per uke gir det 56 timer. Dersom du bruker 2 timer på måltider om dagen, tilsvarer det 14 timer per uke. Slik fortsetter du for hver aktivitet.
4. Summer timene til alle aktivitetene og se hva du får. En uke har kun 168 timer. Dersom summen av timer i din oversikt er mindre enn dette så se hvilke aktiviteter som du bør oppjustere. Tilsvarende, har du mer enn 168 timer, må du redusere tiden du har estimert for noen av aktivitetene.
4. Summer timene til alle aktivitetene og se hva du får. En uke har kun 168 timer. Dersom summen av timer i din oversikt er mindre enn dette så se hvilke aktiviteter som du bør oppjustere. Tilsvarende, har du mer enn 168 timer, må du redusere tiden du har estimert for noen av aktivitetene.
Tidsbrukoversikten vil aldri være 100% nøyaktig. Dessuten er jo alle uker forskjellige. Men den gir allikevel en god pekepinn på hvordan du bruker tiden din.
Planlegge
#33

Pomodoro
Strukturere arbeidsøktene sine i 25min med fullt fokus etterfulgt av 5min pause.
Strukturere arbeidsøktene sine i 25min med fullt fokus etterfulgt av 5min pause.
En vanlig utfordring når du skal jobbe på egenhånd er utallige utsettelser og dårlig fokus. Pomodoro er en teknikk som skal hjelpe deg å overvinne dette. Teknikken går ut på å strukturere arbeidet sitt i økter på 25 minutter. Teknikken ble oppfunnet av italieneren Francesco Cirillo som oppkalte den etter sin tomatformede klokke (pomodoro betyr tomat på italiensk.)
Slik bruker du teknikken
- Gjør klar arbeidsplassen din. Finn frem alt du trenger og sett mobilen på lydløs.
- La en klokke telle ned 25 minutter. Du kan bruke timeren på mobilen til dette.
- Jobb så konsentrert du kan i de 25 minuttene. Dersom tankene dine kommer på avveie, så bare før de tilbake igjen til arbeidet.
- Ta deg en 5 minutters pause der du belønner deg selv. Hør på favorittsangen din, lukk øynene og slapp av, gå en liten tur, lag deg en kopp te, lek litt med hunden din eller gjør noe annet avslappende som lar tankene fly fritt.
Dersom du er inne i en god flyt kan du også fortsette utover de 25 minuttene. Da kan du også ta en lenger pause enn 5 minutter. For eksempel kan du jobbe i 50 minutter, etterfulgt av en 10 minutters pause.
Hvorfor strategien fungerer
Pomodoro bygger på flere viktige mekanismer i hjernen.
- Teknikken gir hjernen trening i å fokusere, slik at du jobber konsentrert når du først jobber.
- Korte, avslappende pauser bidrar til å overføre det du har lært til langtidshukommelsen, samtidig som hjernen rydder plass til ny læring (1).
- Forventningen om en belønnende pause på slutten av økta bidrar til å holde deg motivert i de 25 minuttene.
Det er også en annen grunn til at pomodoro fungerer. Når du ikke har særlig lyst til å arbeide med noe, aktiveres hjernens smertesenter og du føler et ubehag. Men hvis du bare finner en måte å komme i gang på, vil det ubehaget gi seg etter noen minutter (2). Pomodoro-teknikken sikrer at du sitter lenge nok til at ubehaget gir seg.
Kilder
- (1) Fiebig, Florian & Anders Lansner. "Memory consolidation from seconds to weeks: A three-stage neural network model with autonomous reinstatement dynamics." Frontiers in Computational Neuroscience 8,(2014): 64.
- (1) Wamsley, Erin J., et al. "Dreaming of a learning task is associated with enhanced sleep-dependent memory consolidation." Current Biology 20, no. 9 (2010): 850-855.
- (2) Lyons, Ian M. & Sian L. Beilock. "When math hurts: Math anxiety predicts pain network activation in anticipation of doing math." PLoS ONE 7, no. 10 (2012): e48076.
Fokus
#34

Fjern distraksjoner
Fjerne fristelser og distraksjoner (slik som mobil) fra omgivelsene sine.
Fjerne fristelser og distraksjoner (slik som mobil) fra omgivelsene sine.
En av de største hindrene for å oppnå fullt fokus er distraksjoner, slik som en TV som står på eller innkommende meldinger på mobilen. Tidligere mente mange at nøkkelen til å overvinne distraksjoner lå i å trene opp selvdisiplinen sin til å ignorere disse distraksjonene. Men nyere forskning tyder på at du vil ha mye større effekt av å fjerne distraksjonene i stedet for å bruke selvdisiplin på å bekjempe de.
Distraksjoner i form av innkommende meldinger kan også føre til multitasking. Multitasking er når du forsøker å gjøre flere oppgaver samtidig. Det føles ofte effektivt, men fører bare til at du bruker mer tid. For eksempel viste en studie at produktiviteten falt med 30-40% når forsøkspersoner multitasket fremfor å gjøre en oppgave om gangen (3).
Distraksjoner i form av innkommende meldinger kan også føre til multitasking. Multitasking er når du forsøker å gjøre flere oppgaver samtidig. Det føles ofte effektivt, men fører bare til at du bruker mer tid. For eksempel viste en studie at produktiviteten falt med 30-40% når forsøkspersoner multitasket fremfor å gjøre en oppgave om gangen (3).
Slik gjør du det
Tenk over hva i omgivelsene dine som kan distrahere deg, fjern kildene eller studer et annet sted. Her er eksempler på de mest vanlige måtene å fjerne distraksjoner på:
- Finn deg et sted der du kan jobbe fri for avbrytelser og bråk. Hvis ikke, skaff deg øreplugger eller støydempende hodetelefoner. De sender også et «ikke forstyrr»-signal til andre.
- Sett mobilen din på lydløs og legg den ut av syne og utenfor rekkevidde, for eksempel i sekken din. Forskning viser at det å ha mobilen i nærheten når du studerer er distraherende, og at hjernen din tenker på den om den er i synsfeltet (1). Selv om du skulle føle deg rastløs uten mobil, viser forskning at du lærer bedre når den er fjernet (2).
- Hvis du skal bruke PC, så lukk alle vinduer som ikke er relevante og slå av varslinger. Du kan også vurdere å laste ned en nettsted-blokker, slik som Freedom, FocalFilter, SelfControl og StayFocused.
- Om du velger å høre på musikk når du lærer, så er det best å høre på instrumental musikk som ikke blir avbrutt av reklamepauser.
Kilder
- (1) Ward, Adrian F., et al. "Brain drain: The mere presence of one’s own smartphone reduces available cognitive capacity." Journal of the Association for Consumer Research 2, no. 2 (2017): 140-154.
- (2) Cutino, Chelsea M. & Michael A. Nees. "Restricting mobile phone access during homework increases attainment of study goals." Mobile Media & Communication 5, no. 1 (2016): 63-79.
- (3) Rubinstein, Joshua S., et al. "Executive control of cognitive processes in task switching." Journal of Experimental Psychology: Human Perception and Performance 27, no. 4 (2001): 763-797.
Fokus
#35

Fem minutter
Bare komme i gang ved å sette seg mål om å jobbe i fem minutter.
Bare komme i gang ved å sette seg mål om å jobbe i fem minutter.
Når du ikke har særlig lyst til å arbeide med noe, aktiveres hjernens smertesenter og du føler et ubehag (1). Dette ubehaget forsvinner hvis du gjør noe som er morsommere, slik som å spille et spill på mobilen eller sjekke sosiale medier. Problemet da er at du ikke får studert, og senere kanskje får dårlig samvittighet for det. Men dersom du bare kan finne en måte å komme i gang på, vil ubehaget etter hvert gi seg. Da kommer du inn i en god arbeidsflyt, og det blir enklere å fokusere. Det er her Fem minutter-teknikken kommer inn.
Slik gjør du det
Si til deg selv at du skal jobbe i fem minutter. Du forplikter deg altså ikke til noe mer enn det. Siden det kun er snakk om fem minutter, er det enkelt å sette i gang. Når det så har gått fem minutter er det opp til deg om du fortsetter å jobbe, men ofte vil du oppleve at ubehaget har gitt seg og at du har kommet inn i en flyt. På den måten har fem minutter-teknikken bidratt til å få deg over den største kneika – nemlig det å komme i gang.
Kilder
(1) Lyons, Ian M. & Sian L. Beilock. "When math hurts: Math anxiety predicts pain network activation in anticipation of doing math." PLoS ONE 7, no. 10 (2012): e48076.
Fokus
#36

Hvis-så
Tenke på sannsynlige utfordringer «hvis» og hvordan respondere på dem «så»
Tenke på sannsynlige utfordringer «hvis» og hvordan respondere på dem «så»
Hvorfor er det så vanskelig å nå målene vi setter oss? Forskere har funnet ut at det å ville oppnå noe ofte ikke er nok. Det som trengs er en plan for hvordan målet skal oppnås, og en plan for hvordan du skal håndtere utfordringer. Her kommer hvis-så inn (på engelsk kalles den implementation intentions). Hvis-så er en teknikk som hjelper deg å gjennomføre et mål du har satt deg. Teknikken går ut på å tenke på utfordringer som kan oppstå (hvis) og deretter hvordan du skal respondere på de (så).
Slik gjør du det
- Sett deg et mål. Det kan være å gjøre lekser med en gang du kommer hjem, fullføre 10 oppgaver, lese et kapittel, eller bruke to timer på å begynne på en innleveringsoppgave.
- Tenk over hva den største utfordringen vil være for at du når målet. For eksempel at når det er på tide å gjennomføre, så har du mer lyst til å gjøre noe annet.
- Bestem deg for en respons, altså hva du skal si til deg selv og gjøre når du støter på utfordringen. Et eksempel på en slik respons kan være at «Hvis jeg ikke føler for å gjøre lekser når jeg kommer hjem, så gjør jeg de allikevel».
Vanskeligere enn det er det ikke.
Derfor fungerer teknikken
Når du bestemmer deg for en respons til en utfordring på forhånd og øver på den, blir det enklere å gjennomføre den når du støter på den faktiske utfordringen senere.
Kilder
- Gollwitzer, Peter M., and Paschal Sheeran. "Implementation intentions and goal achievement: A meta‐analysis of effects and processes." Advances in experimental social psychology 38 (2006): 69-119.
- Gollwitzer, Peter M. "Implementation intentions: strong effects of simple plans." American psychologist 54.7 (1999): 493.
- Duckworth, Angela Lee, et al. "Self‐regulation strategies improve self‐discipline in adolescents: Benefits of mental contrasting and implementation intentions." Educational Psychology 31.1 (2011): 17-26.
Fokus
#37

Prøveplan
Plan for hva man skal fokusere på og når og hvordan man skal øve til en prøve.
Plan for hva man skal fokusere på og når og hvordan man skal øve til en prøve.
For å bruke tiden før en prøve eller eksamen mest mulig effektivt, er det lurt å tenke gjennom når og hvordan du skal forberede deg, i tillegg til hva du skal fokusere på. Med andre ord, for å bruke forberedelsestiden godt er det lurt å lage en plan.
Superlæring sin prøveplan-mal hjelper deg med dette.
Slik gjør du det
Last ned prøveplan-malen (nederst).
- TESTDETALJER: Finn ut når prøven skal være, hvor lenge den varer, hva slags type oppgaver du vil få, og hva du kan ha med av hjelpemidler.
- PENSUM/LÆREMÅL: Les over læremål som prøven skal dekke. Hva er de viktigste tingene du må kunne for å gjøre det bra på prøven?
- SUKSESSFAKTORER: Hva annet er viktig for å gjøre det bra på prøven? Feilfritt språk? At du viser utregninger? At du begrunner standpunktene dine?
- LESEPLAN: Hvor mye tid har du tenkt å bruke på å forberede deg? Og hvilke dager skal du gjøre det på? Skriv ned datoene. Tenk også over hvordan du skal forberede deg (Lese, gjøre oppgaver, ta notater osv.) og skriv det ned.
Prestere
#38

Tøff start
Starte på vanskelige oppgaver, så gjøre alle enkle, så fullføre de vanskelige til slutt.
Starte på vanskelige oppgaver, så gjøre alle enkle, så fullføre de vanskelige til slutt.
Har du noen gang lurt på om du skal starte med de enkleste eller de vanskeligste oppgavene på en skriftlig prøve eller eksamen? Tidligere var det vanlig å anbefale studenter å begynne med de enkleste oppgavene. Begrunnelsen for dette var at studentene da kunne få en myk start, oppleve mestring og få sanket alle de «enkle» poengene før de ga seg i vei med de vanskelige og potensielt tidkrevende oppgavene.
Men basert på ny innsikt om hvordan hjernen jobber med problemløsing har nå forskere kommet frem til en bedre strategi: Tøff start-strategien.
Slik gjør du det
- Les over alle oppgavene du skal løse og sett et lite kryss ved dem som virker spesielt vanskelige.
- Begynn med den vanskeligste oppgaven. Du vil antakeligvis stå fast etter bare noen minutter.
- Så fort du står fast, gå videre til en enkel oppgave. Det er veldig viktig at du ikke bruker mer tid på den vanskelige oppgaven, men går videre til noen enkle oppgaver.
- Returner til den vanskelige oppgaven etter at du har løst en eller flere enklere oppgaver.
Dersom det er flere vanskelige oppgaver kan du begynne med en vanskelig først, så gå videre til et par enklere oppgaver, begynne på en ny vanskelig oppgave og så videre. Når du er ferdig med alle de enkle oppgavene, forsøker du så godt du kan å løse alle de vanskelige oppgavene i samme rekkefølge som du begynte på dem.
Derfor fungerer strategien
Når hjernen ikke klarer å løse en oppgave og du går videre til noe annet, fortsetter hjernen allikevel med å løse oppgaven på egenhånd (1). Det skjer i hjernens avslappede nettverk (på engelsk task-negative mode) (2). Når hjernen har fått jobbet på egenhånd en stund, vil den ofte klare å finne en løsning. Du har kanskje merket dette hvis du har slitt med å komme på et navn. Etter litt tid plutselig «ramler» navnet ned fra himmelen. Da har hjernen jobbet på egenhånd med å forsøke å komme på navnet.Dette fenomenet kan du utnytte på prøver ved å begynne med vanskelige oppgaver. Når du står fast og går videre til enklere oppgaver, fortsetter hjernen å jobbe med den vanskelige oppgaven på egenhånd mens du fokuserer på å løse de enkle oppgavene. Når du senere returnerer til den vanskelige oppgaven er det større sjanse for at du får den til.
Når er det lurt å bruke Tøff start-teknikken
Tøff start-teknikken egner seg for skriftlige prøver som inneholder flere oppgaver. Den vil kun fungere om du har brukt litt tid på å forberede deg. Dersom du sliter med testangst og blir stressa av å begynne med de vanskeligste oppgavene, kan det være lurt å ikke ta i bruk denne teknikken.
Kilder
- (1) Sio, U. N. and T. C. Ormerod. "Does incubation enhance problem-solving? A meta-analytic review." Psychological Bulletin of Science, Technology & Society,(2009): 135.
- (2) Fox, MD, et al. "The human brain is intrinsically organized into dynamic, anticorrelated functional networks." PNAS 102,(2005): 9673 - 9678.
Prestere
#39

TASK
4-steg «TASK» for å unngå fallgruver på prøver: Tidsplan, Avklar, Skriv, Kontroller.
4-steg «TASK» for å unngå fallgruver på prøver: Tidsplan, Avklar, Skriv, Kontroller.
Write your awesome label here.
TASK er en strategi som du kan bruke for å løse skriftlige prøver og eksamen. Den hjelper deg å unngå vanlige fallgruver, slik som å gå tom for tid, misforstå spørsmål eller glemme å svare på oppgaver. Strategien består av fire steg; hver bokstav i ordet TASK står for et av disse stegene: Tidsplan, Avklar, Skriv, og Kontroller.
Når er det lurt å bruke strategien
TASK-strategien er beregnet på skriftlige prøver og eksamen som varer mellom 30 min og 6 timer.
Slik bruker du strategien
Steg 1: Tidsplan:
Før du går løs på prøven, se hvor mange spørsmål som skal besvares og hvor mye tid du har per spørsmål. Har du for eksempel 2 timer til 4 oppgaver som teller like mye, betyr det at du maksimalt bør bruke en halvtime per oppgave. Følg tidsplanen. Trenger du mer tid til et spørsmål, kom heller tilbake til det på slutten av prøven dersom du har tid. Formålet med dette er å unngå å bruke for mye tid på noen spørsmål, og for lite tid på andre.
Steg 2: Avklar:
Les prøveinstruksjonene nøye og les hvert spørsmål flere ganger. Gå gjerne tilbake og les spørsmålet om igjen etter at du har begynt på svaret ditt. Formålet med dette er å unngå en dårlig karakter fordi du misforstod eller ikke traff helt riktig på spørsmålet.
Steg 3: Skriv:
Svar på spørsmålet etter beste evne.
Steg 4: Kontroller:
Dersom du har tid til overs på slutten av prøven, bruk den til å kontrollere svarene dine. Les gjennom én gang til og se etter slurvefeil eller viktige poenger som du har glemt å ta med. Formålet med dette er å unngå en dårlig karakter fordi du gjorde en slurvefeil eller glemte å ta med viktige ting som du egentlig kan.
Prestere
#40

Evaluering
Vurdere hva som gikk bra og hvor man kan bli bedre, både før og på prøver.
Vurdere hva som gikk bra og hvor man kan bli bedre, både før og på prøver.
For å bli bedre på å ta prøver og eksamener er det viktig å lære fra egen erfaring: hva du er god på og hva du kan bli bedre på. En strukturert måte å gjøre dette på, er å bruke et skjema til å evaluere hva du gjorde før og under prøven/eksamenen.
Slik gjør du det
Last ned evalueringsskjemaet nedenfor.
Svar på alle spørsmålene etter beste evne.
Prestere

Superlæring © 2024
Educas AS
Org. nr. 916 823 312
P.O. Box 2768 Solli,
0204 Oslo
Educas AS
Org. nr. 916 823 312
P.O. Box 2768 Solli,
0204 Oslo
Refleksjonsspørsmål
- Hvilke fag pleier du å ta notater i
- Hvilke fag tar du ikke notater i?
- Kan det være nyttig å ta notater selv om du aldri ser på dem igjen?
- Finnes det situasjoner der det ikke lønner seg å ta notater?
Write your awesome label here.
For å bli gode på å lære trenger elever både gode studieteknikker og velutviklet metakognisjon

Studieteknikker
er metoder og praksiser som gjør læring mer effektiv. Eksempler på teknikker kan være å stille seg selv kontrollspørsmål, lage en begrepsoversikt, eller fordele tiden så man bruker mer tid på vanskelige oppgaver. Ulike teknikker har ulike styrker, derfor trenger elevene en "verktøykasse" med mange studieteknikker som de kan velge fra når de står i ulike læringssituasjoner.

Metakognisjon
betyr «tenking om tenking» og innebærer å tenke over egen læring, f.eks. hvilke teknikker man bruker, hvor god man er på å bruke de, hvilket læringsutbytte man oppnår osv. Velutviklet metakognisjon gjør elevene både mer bevisst og strategisk i egen læring. Ofte sammenlignes metakognisjon med en hjerne på utsiden av hjernen, altså en «ekstrahjerne» som følger med på hvordan «hovedhjernen» lærer.
Superlæring støtter skolen i i dette arbeidet gjennom 1) digitale minikurs som gir elevene basiskunnskap om metakognisjon og studieteknikker, og 2) eksempler på aktiviteter og støtteressurser som hjelper lærere å integrere studieteknikk- og metakognisjontrening i undervisningen.
Minikurs i forskjellige temaer innen studieteknikk som tar mellom 10 og 20 minutter å gjennomføre. Husk hodetelefoner om dere gjennomfører disse i klasserommet.
Her finner du lenker til til flere verktøy:
1) Et eget nettkurs om hvordan lære effektivt basert på nevrovitenskap.
2) Egenvurdering av studievaner med automatisk generering av pdf-rapport etter gjennomført vurdering.
3) En oversikt i appform med over 40 teknikker
1) Et eget nettkurs om hvordan lære effektivt basert på nevrovitenskap.
2) Egenvurdering av studievaner med automatisk generering av pdf-rapport etter gjennomført vurdering.
3) En oversikt i appform med over 40 teknikker
Her finner du lenker ressurser:
1) Minikurs (elevside):
Superlæring sine minikurs som gir elevene en skreddersydd innføring i ulike teknikker innenfor temaer som leseteknikk, notatteknikk osv.
2) Studieteknikkbibliotek
Oversikt med 40 studieteknikker.
3) Studieteknikk-videoer
Korte, animerte videor som introduserer ulike teknikker.
4) "Lær å lære" videokurs
12 videoer om med Olav Schewe om effektiv læring basert på nevrovitenskap.
5) PDF-veiledninger
Lærerveiledning til ulike måter å integrere studieteknikktrening i undervisningen på.
6) Egenkartlegging
Egenvurdering av studievaner og motivasjon med pdf-rapport.